Jakob flykter fra Laban

Da Jakob var blitt trett av å være i tjeneste hos Laban, og tenkte å reise tilbake til Kanaan, sa han til sin sviger-far: «La meg fare, så jeg kan komme hjem til mitt eget land! Gi meg mine koner og barn, som jeg har tjent deg for, så jeg kan dra bort. Du vet jo selv hvordan jeg har tjent deg.» Men Laban bad ham inntrengende om å bli, idet han sa: «Jeg har fått et varsel om at det er for din skyld Herren har velsignet meg.» Han hadde lagt merke til hvordan eiendommen hans hadde økt under svigersønnens forvaltning.AoO1 174.4

Da sa Jakob: «Du vet selv hvordan jeg har tjent deg, og hva buskapen din er blitt til, mens jeg har stelt den. For det var lite du hadde før jeg kom, men nå har det økt til en stor mengde.” Men etter som tiden gikk, ble Laban misunnelig fordi Jakob hadde så stor fremgang og ble så rik. Han fikk en mengde småfe, trellkvinner og treller, kameler og esler. Labans sønner delte farens misunnelse, og deres ondsinnede snakk kom Jakob for øre. «Han har tatt alt det far eide. Av det som til-hørte vår far, har han lagt seg til all denne rikdommen.» Jakob så på La-bans ansikt at han ikke var den samme mot ham som før.AoO1 174.5

Jakob ville ha forlatt sin listige slektning lenge før om det ikke hadde vært av frykt for å møte Esau igjen. Men nå følte han seg truet av Labans sønner som betraktet hans rikdom som deres egen, og kanskje ville prøve å ta den fra ham med makt. Han var tvilrådig og ulykkelig og visste ikke hva han skulle gjøre. Men han husket det store løftet han hadde fått mens han oppholdt seg ved Betel. Derfor la han saken frem for Gud og søkte veiledning hos ham. I en drøm fikk han svar på sin bønn. «Vend tilbake til dine fedres land og din slekt, og jeg skal være med deg.”AoO1 174.6

Da Laban en gang var bortreist, bød anledningen seg. Saueflokkene og storfeet ble i hast samlet sammen og sendt av sted. Sammen med sine koner, barn og tjenere drog Jakob over Eufrat-elven og skyndte seg i retning av Gilead på grensen til Kanaan.AoO1 175.1