11—Mot ukjent land

Etter at menneskene var spredt ut over jorden, ble avgudsdyrkelsen igjen nesten enerådende. Til slutt overgav Herren overtrederne til å følge sine egne onde veier, mens han valgte Abraham av Sems ætt til å ta vare på hans lov.AoO1 105.1

Abraham hadde vokst opp midt blant overtro og hedenskap. Endog hans fars husstand, som hadde bevart kunnskapen om Gud, gav etter for den forførende innflytelsen fra omgivelsene, og «dyrket fremmede guder”. Men den sanne tro skulle ikke dø ut. Gud har alltid hatt noen som har tjent ham. Adam, Set, Enok, Metusjalah, Noah og Sem hadde i en ubrutt linje bevart Guds åpenbarte vilje gjennom tidsaldrene.AoO1 105.2

Tarahs sønn arvet nå dette hellige ansvar. Avgudsdyrkelsen lokket fra alle kanter, men forgjeves. Som den eneste trofaste blant de mange troløse, og upåvirket av det alminnelige frafall, fortsatte han lojalt å tilbe den sanne Gud. «Herren er nær hos alle som kaller, hos alle som ærlig kaller på ham.»1 Han meddelte sin vilje til Abraham, og gav ham en klar kunnskap om både lovens krav og frelsen gjennom Kristus.AoO1 105.3