27—Guds evige lov

Kort tid etter at Israel hadde slått leir ved Sinai, ble Moses kalt opp på fjellet for å møte Gud. Helt alene klatret han opp langs fjellsiden og nærmet seg den skyen som markerte Guds nærvær. Israel skulle nå føres inn i et nært og spesielt forhold til Den Høyeste. De skulle være en menighet og et folk under Guds ledelse. Moses skulle overbringe dette budskapet til dem.AoO1 282.1

«Dere har sett hva jeg gjorde med egypterne, og hvordan jeg løftet dere på ørnevinger og bar dere hit til meg. Dersom dere nå vil lytte til mine ord og holde min pakt, så skal dere være min eiendom framfor alle andre folk; for hele jorden er min. Dere skal være et kongerike av prester og et hellig folk for meg.»AoO1 282.2

Da Moses kom tilbake til leiren, samlet han de eldste og gjentok for dem det budskapet Herren hadde gitt ham. De svarte: «Alt det Herren har sagt, vil vi gjøre.» Slik inngikk de en høytidelig pakt med Gud og forplik-tet seg til å anerkjenne ham som sin leder. Dermed kom de på en spesiell måte under hans myndighet.AoO1 282.3

På ny gikk Moses opp på fjellet, og Herren sa til ham: «Jeg vil komme til deg i en tett sky, så folket kan høre at jeg taler med deg, og stole på deg for alltid.”AoO1 282.4

Når de møtte vanskeligheter pa vei-en, var de tilbøyelige til å murre mot Moses og Aron og anklage dem for å ha ledet Israel ut av Egypt for å ødelegge dem. Herren ville ære Moses i folkets påsyn for at de skulle få tillit til hans undervisning. Hensikten var å gjøre lovgivningen til en høytidelig og ærefryktinngytende begivenhet som svarte til lovens opphøyede natur. Folket skulle lære å ha den aller største ærbødighet for alt som hadde forbindelse med gudstjenesten.AoO1 282.5

Herren sa til Moses: «Gå til folket og si at de skal hellige seg i dag og i morgen! La dem vaske klærne sine og holde seg ferdige den tredje dagen. For da vil Herren stige ned på Sinaifjellet mens hele folket ser på.” I mellomtiden skulle alle forberede seg på å tre frem for Gud. De selv og klærne deres måtte være helt rene. Og når Moses pekte på syndene deres, skulle de ydmyke seg og søke Gud med bønn og faste for at de kunne bli renset for all urett.AoO1 282.6

Forberedelsene ble gjort slik Gud hadde bestemt. Moses etterkom også et annet pålegg og gav beskjed om å sette opp et gjerde rundt fjellet, for at hverken mennesker eller dyr skulle komme inn på hellig grunn. Dersom noen dristet seg til så mye som å ta på fjellet, ville det bety døden.AoO1 283.1

Om morgenen den tredje dagen var alles øyne vendt mot fjellet. Toppen var innhyllet i en tung sky som ble mørkere og tettere etter hvert som den senket seg lenger og lenger nedover fjellsiden, inntil hele fjellet var oppslukt av mørke og fryktinngytende mystikk. Så hørtes en lyd som fra en trompet, som var signalet til folket om å stille seg frem for Gud, og Moses førte dem bort til foten av fjellet. Ut av det tette mørket flammet det skarpe lyn, og tordenskrallene gjallet mellom fjellene. Hele Sinai-fjellet stod i røk fordi Herren var kommet ned på det i ild. Røken steg opp som av en smelteovn, og hele fjellet skalv.AoO1 283.2

For israelittene var Herrens herlighet å se til som en fortærende ild på fjelltoppen. Hornlåten økte og ble sterkere og sterkere. Så forferdelige var tegnene på Guds nærvær at hele Israels folk skalv av redsel og falt til jorden for Herren. Endog Moses utbrøt: «Jeg skjelver av skrekk.»1AoO1 283.3

Så stanset tordendrønnene, og lyden fra trompeten døde bort. Rystelsen opphørte, og det ble en høytidelig stillhet. Så lød Guds røst. Han talte ut fra det tette mørket, der han stod på fjellet omgitt av engler og forkynte sin lov. Moses beskriver denne scenen slik: «Herren kom fra Sinai, fra Se’ir strålte han fram for dem. I lysglans kom han fra Paran-fjellet med titusener av hellige, som strømmet fram på hans høyre side. Ja, han elsker sitt folk. Alle hans hellige er i hans hånd. De setter seg ved dine føtter og tar imot av dine ord.»2AoO1 283.4