Løftet om en stor arvelodd

Den arvelodd Gud har lovt sitt folk, er ikke av denne verden. Abraham fikk ingen eiendom på jorden, «ikke så mye som en fotsbredd». Likevel eide han store verdier, og han brukte dem til Guds ære og til nytte for sine medmennesker. Han betraktet ikke denne verden som sitt rette hjem. Herren hadde kalt ham til å forlate sine avgudsdyrkende landsmenn og gitt ham løfte om Kanaans land som en evig arv. Likevel fikk han det ikke, og heller ikke hans sønn eller sønnesønn. Da Abraham trengte en gravplass for sine døde, måtte han kjøpe den av kanaaneerne. Det eneste han eide i løftets land, var en familiegrav i Makpela-hulen.AoO1 150.3

Likevel hadde Guds ord ikke slått feil, og det ble heller ikke fullstendig oppfylt da Israel inntok Kanaan. «Gud gav løftene til Abraham og hans ætt.» Abraham selv skulle ha del i arven. Oppfyllelsen av Guds løfte kan synes å trekke ut. «For Herren er én dag som tusen år og tusen år som én dag.» Det kan se ut som om oppfyllelsen lar vente på seg, men Guds time vil slå. «Det kommer sikkert og uteblir ikke.»13AoO1 150.4

Gaven til Abraham og hans ætt innbefattet ikke bare Kanaan, men hele jorden. Apostelen sier: «For det var ikke ved loven Abraham eller hans ætt fikk det løfte at han skulle bli arving til verden, men ved den rettferdighet en får ved tro.» Bibelen lærer tydelig at løftene til Abraham skal oppfylles gjennom Kristus. Alle som hører Kristus til, er «Abrahams ætt og arvinger ifølge løftet» til «en arv som aldri forgår og ikke flekkes til eller visner». Det er jorden når den blir befridd for syndens forbannelse. «Kongedømmet og veldet og makten i rikene under himmelen skal bli gitt til det folk som er Den Høyestes hellige.» «De tålsomme skal arve landet og glede seg over lykke og fred.»14AoO1 150.5

Gud lot Abraham se den udødelige arven i et syn, og i dette håpet fant han tilfredshet. «I tro levde han som inn-flytter i det landet Gud hadde lovt ham. Han bodde i telt sammen med Isak og Jakob, som var medarvinger til det samme løftet. For han ventet på byen med de faste grunnvoller, den som har Gud til byggmester og skaper.”AoO1 151.1

Om Abrahams etterkommere er det skrevet: «I tro døde alle disse uten å ha vunnet det som var lovt. De bare så det langt borte og hilste det, og de bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden.” Vi må bo her som pilegrimer og fremmede hvis vi vil vinne «et bedre land”, «et himmelsk». De som er Abrahams barn, vil være på vei mot den byen han så frem mot, byen «med de faste grunnvoller, den som har Gud til byggmester og skaper».15 AoO1 151.2