20—Fra fengslet til faraos hoff

I mellomtiden var Josef og hans eiermenn på vei til Egypt. Idet karavanen nærmet seg grensen, kunne Josef skimte åsene der faren hadde teltene sine. Han gråt bittert med tanke på faren som satt ensom tilbake og sørget. Han tenkte på det som hadde skjedd i Dotan, på de rasende brødrene og de hevngjerrige blikkene som var rettet mot ham. De grove skjellsordene de hadde kommet med da han tryglet og bad for seg, ringte i ørene hans. Han skalv av frykt når han tenkte på fremtiden.AoO1 195.1

Alt var plutselig snudd opp ned. Fra å være yndlingssønnen, var han nå en foraktet, hjelpeløs slave, alene og uten venner. Hvilken skjebne ventet ham i det fremmede landet han var på vei til? En stund var Josef fullstendig overveldet av sorg og angst.AoO1 195.2