Tilbake til Betel

Mens Jakob var nedbøyd av bekym-ring, påla Herren ham å reise sørover mot Betel. Tanken på dette stedet fikk ham til å minnes synet av engler og Guds vidunderlige løfter, men også den ed han selv hadde gitt om at Herren skulle være hans Gud. Han bestemte seg for at før hans husfolk drog til dette hellige område, skulle de kvitte seg med avguderiets pest. Derfor gav han beskjed til alle i leiren: «Få bort de fremmede guder som finnes hos dere, rens dere og skift klær! Så skal vi bryte opp og dra til Betel. Der vil jeg bygge et alter for Gud, som hørte min bønn da jeg var i fare, og som var med meg på min ferd.»AoO1 186.2

Dypt beveget fortalte Jakob om sitt første besøk i Betel, da han forlot sin fars telt som en ensom vandrer på flukt for sitt liv, og om hvordan Herren hadde vist seg for ham i et syn om natten. Idet han så tilbake på Guds ledelse, ble hans sinn bløtgjort, og hans barn ble også grepet av en betvingende makt. Han hadde gjort bruk av det mest virkningsfulle middel for å forberede dem til å ta del i gudstjenesten når de kom til Betel. «Da lot de Jakob få alle de fremmede gudene de hadde hos seg, og ringene som de hadde i ørene. Og Jakob gravde det ned under den eika som står ved Sikem.»AoO1 186.3

Gud lot frykt komme over innbyggerne i landet, slik at de ikke gjorde noe forsøk på å hevne blodbadet i Sikem, og reisefølget nådde uskadd frem til Betel. Her viste Herren seg igjen for Jakob og fornyet paktsløftet med ham. Jakob reiste en minnestein på dette stedet hvor han hadde talt med ham.AoO1 186.4