Tilbake til Egypt

Men tørken fortsatte, og etter hvert begynte det å ta slutt på kornforsyningen fra Egypt. Jakobs sønner visste at det ville være nytteløst å reise tilbake dit uten Benjamin. De hadde lite håp om å få faren til å endre sin beslutning, og ventet derfor i taushet på utfallet. Den truende hungersnøden kastet stadig mørkere skygger. I ansiktene til alle i leiren kunne den gamle mannen lese deres nød. Til sist sa han: «Dra av sted igjen og kjøp litt korn til oss!”AoO1 208.5

Juda svarte: «Mannen sa uttrykkelig til oss: Jeg vil ikke se dere for mine øyne uten at deres bror er med. Vil du nå la ham være med oss, skal vi dra av sted og kjøpe korn til deg. Men sender du ham ikke, drar vi ikke ned igjen. For mannen sa jo til oss: Jeg vil ikke se dere for mine øyne uten at deres bror er med.”AoO1 208.6

Da han så hvordan faren begynte å vakle i sin beslutning, føyde han til: «Send gutten med meg! Så gjør vi oss ferdige og drar av sted, så vi kan berge livet og slippe å dø, både vi og du og småbarna våre.” Han tilbød seg å ga-rantere for broren, og var villig til å bære skylden resten av livet dersom han ikke brakte Benjamin tilbake til faren.AoO1 209.1

Nå kunne Jakob ikke lenger nekte å gi sin tillatelse, og han gav sønnene beskjed om å gjøre seg klar til reisen. Han bad dem også å ta med en gave til embetsmannen av slike ting som kunne skaffes til veie i det hungerherjede landet — litt balsam og litt honning, gummi og harpiks, pistasienøtter og mandler. De skulle også ta med seg en dobbelt sum penger. «Ta så deres bror, gjør dere i stand, og dra tilbake til mannen.”AoO1 209.2

Idet sønnene stod klare til å legge ut på sin tvilsomme ferd, reiste den gamle faren seg, løftet hendene mot himmelen og sa: «Måtte Gud Den Allmektige la dere møte godvilje hos mannen, så han sender med dere Benjamin og den andre broren deres. Men skal jeg bli barnløs, så får jeg bli det!”AoO1 210.1

Igjen kom de til Egypt og stilte seg frem for Josef. Da blikket hans falt på Benjamin, sin egen bror, ble han sterkt beveget. Men han skjulte sine følelser og gav beskjed om at brødrene skulle føres til hans eget hus, og at det skulle lages i stand et måltid til dem hjemme hos ham. Da brødrene så at de ble ført til embetsmannens egen bolig, ble de skremt, for de trodde at de skulle stå til rette for pengene som ble funnet i sekkene. De tenkte at pengene kanskje var blitt lagt der med hensikt for å finne et påskudd til å gjøre dem til slaver.AoO1 210.2

I sin nød henvendte de seg til ham som stod for Josefs hus, og fortalte ham det som hadde skjedd i forbin-delse med deres besøk i Egypt. Som bevis på at de var uskyldige, fortalte de at de hadde tatt med seg tilbake pengene de hadde funnet i sekkene, og dessuten penger til å betale det nye kornet med. «Vi vet ikke hvem som har lagt pengene i sekkene våre,” sa de. Mannen svarte bare: «Ta det med ro, vær ikke redde! Han som er Gud både for dere og deres far, har gitt dere en skatt i sekkene. De pengene dere hadde med, har jeg fått.” Dette gjorde at de følte seg lettet, og da Simeon ble løslatt fra fengslet og sluttet seg til dem, syntes de at Gud virkelig hadde vært god mot dem.AoO1 210.3

Da Josef igjen møtte dem, tok de frem gavene, og de bøyde seg til jorden for ham. Igjen husket han drømmene han hadde hatt, og da han hadde hilst på gjestene, skyndte han seg å spørre: «Står det bra til med deres gamle far, som dere snakket om? Lever han ennå?»AoO1 210.4

«Ja!» svarte de, «det er bare bra med vår far, din tjener; han lever ennå.” Deretter bøyde de seg på ny. Så fikk han øye på Benjamin. «Er dette den yngste broren, han dere snakket til meg om?” spurte han. «Gud signe deg, gutten min!» Han ble så overveldet av ømme følelser at han ikke kunne si mer. Derfor gikk han inn i sitt kammer og gråt.AoO1 210.5

Da han hadde vunnet over sine fø-lelser, kom han inn igjen, og festmåltidet begynte. Ifølge kastelovene måtte egyptere ikke spise sammen med folk fra et annet land. Derfor fikk Jakobs sønner et bord for seg selv, mens Josef spiste alene på grunn av sin høye rang. De andre egypterne som var til stede, satt også ved spesielle bord. Da alle hadde tatt plass, ble brødrene svært forbauset over at de var plassert i nøyaktig rekkefølge etter alderen. Josef gav dem av rettene på sitt eget bord, og Benjamin fikk fem ganger så mye som hver av de andre.AoO1 210.6

Ved denne oppmerksomheten overfor Benjamin håpet Josef å finne ut om den yngste broren ble sett på med samme misunnelse og hat som de hadde vist overfor ham selv. Da brød-rene fremdeles trodde at Josef ikke forstod deres språk, snakket de fritt sammen. På den måten fikk han god anledning til å lære å kjenne deres vir-kelige holdning. Men han ville prøve dem enda mer, og før de drog, gav han ordre til at hans eget drikkebeger av sølv skulle legges i sekken til den yngste.AoO1 211.1