Menneskeætten før storflommen

Tross ondskapen i verden før stor-flommen var ikke menneskene uvi-tende og barbariske slik mange tror. De hadde muligheter for å nå langt både moralsk og mentalt. De hadde fremragende forstandsevner og stor fysisk styrke, og anledningene til å oppnå åndelig og timelig kunnskap var uten sidestykke.AoO1 62.1

Det er feilaktig å tro at deres ånds-evner ble senere utviklet fordi de levde så lenge. Deres forstandsevner utviklet seg tvert imot meget tidlig, og de som elsket Gud og levde i samsvar med hans vilje, vokste i kunnskap og visdom gjennom hele livet. Om frem-ragende vitenskapsmenn i vår tid kunne sammenlignes med jevnaldrende personer fra tiden før syndfloden, ville de stå langt under dem både fysisk og mentalt.AoO1 62.2

Etter hvert som levealderen har sunket og den fysiske styrke minket, har forstandsevnene avtatt. Det finnes mennesker i dag som driver studier i tjue til femti år, og verden beundrer dem for deres innsats. Likevel står de langt tilbake for dem som gjennom århundrer opplevde en fysisk og mental utvikling.AoO1 62.3

Det er sant at mennesker i vår tid kan høste fordelene av det deres forgjengere har oppnådd. Høyt begavede personer som har arbeidet og forsket, har gitt sitt verk videre til etterslekten. Men også i dette, og når det gjelder rent menneskelig kunnskap, hadde de som levde på den tiden, store fordeler. Gjennom århundrer var de sammen med ham som var skapt i Guds bilde, da Skaperen sa at alt var «overmåte godt”.AoO1 62.4

Gud hadde selv undervist Adam om alt som gjaldt den materielle verden. Adam hadde hørt skapelsesberetningen av Skaperen selv. Han hadde vært øyenvitne til historiske hendinger gjennom ni århundrer, og meddelte sin kunnskap til sine etterkommere.AoO1 62.5

Folket før syndfloden hadde ingen bøker og ingen opptegnelser. Men i tillegg til deres fysiske og mentale kraft hadde de en fremragende hukommelse så de kunne oppfatte og huske alt som ble fortalt, og gi det uforandret videre til etterslekten. Gjennom flere hundre år levde det sju generasjoner samtidig. De kunne søke råd hos hverandre og dra nytte av hverandres kunnskap og erfaring.AoO1 62.6

Aldri senere har mennesket hatt slike muligheter til å samle kunnskap om Gud gjennom hans skaperverk. Så langt fra å være en tidsalder med reli-giøst mørke, var dette en opplyst tid. Hele verden hadde anledning til å bli undervist direkte av Adam, og de som fryktet Herren, hadde dessuten Kristus og englene som lærere. Dertil var Edens hage et taust vitne om sannheten, og den ble værende blant menneskene i mange århundrer.AoO1 62.7

Ved porten til Paradiset, som ble voktet av kjerubene med blinkende sverd, åpenbarte Guds herlighet seg. Hit kom de første tilbedere. Her ble altrene reist og ofringene båret frem. Det var på dette stedet Kain og Abel brakte sine offer, og hit kom Gud for å samtale med dem.AoO1 63.1

Skeptikerne kunne ikke benekte Edens eksistens så lenge den var synlig for enhver, og inngangen var sperret av englevakten. Skapelsesakten, hensikten med hagen, og historien om de to trærne som var så intimt knyttet til menneskeslektens skjebne, var absolutte realiteter. Guds eksistens og suverene autoritet, og menneskets forpliktelse overfor hans lov, var sannheter som menneskene ikke dristet seg til å dra i tvil så lenge Adam levde.AoO1 63.2