Lots valg fikk farlige følger

Lot bodde bare en kort tid i Soar. Men byen var like syndig som Sodoma, så han våget ikke å bli boende, for den kunne også bli ødelagt. Ikke lenge etter ble også Soar fortært, slik Gud hadde bestemt. Lot drog opp i fjellene. Der bodde han i en hule, ribbet for alt det som hadde fått ham til å utsette familien for innflytelsen fra en ugudelig by. Men forbannelsen fra Sodoma fulgte ham også dit. Den syndige oppførselen døtrene hans viste, skyldtes forbindelsen med menneskene i den fordervede byen. Den moralske for-dervelsen hadde gjennomsyret dem slik at de ikke lenger kunne skjelne mellom godt og ondt. Lots eneste etterkommere, moabittene og amorittene, var brutale stammer som var avgudsdyrkere. De gjorde opprør mot Gud og var fiender av hans folk.AoO1 147.5

Lots liv var en skarp motsetning til Abrahams liv. Tidligere hadde de holdt sammen. De hadde tilbedt ved det samme alter og teltet side om side på pilegrimers vis. Nå bodde de på hver sin kant. Lot hadde valgt Sodoma på grunn av forlystelsene og fortjenes-ten. Da han forlot Abrahams alter der det hver dag ble ofret til den levende Gud, tillot han sine barn å ferdes sammen med et korrupt og avgudsdyrkende folk. Likevel bevarte han gudsfrykt i hjertet, for Skriften omtaler ham som «den uskyldige Lot”. Hans sinn var plaget av det rå snakket han hver dag måtte høre, og av de voldshandlinger og forbrytelser som han var ute av stand til å hindre.AoO1 147.6

Til sist ble han frelst som en «brann, revet ut av ilden».11 Han hadde mistet sine eiendeler, sin kone og sine barn og bodde i huler som ville dyr, utsatt for skam på sine gamle dager. Det var ingen rettferdig slekt han etterlot seg, men to avguderiske folk som hadde en fiendtlig holdning til Gud, og som kjempet mot hans folk inntil urettferdighetens beger var fullt og de ble ødelagt. Dette var de fryktelige følgene av en eneste uklok handling.AoO1 148.1

Vismannen sier: «Strev ikke etter å bli rik.» «Den som jager etter vinning, setter huset over styr, men den som hater bestikkelser, får leve.” Og apostelen Paulus skriver: «De som vil bli rike, faller i fristelser og snarer og gripes av mange slags tåpelige og ska-delige begjær, som styrter mennesker ned i undergang og fortapelse.»12AoO1 148.2

Da Lot slo seg ned i Sodoma, var han fast bestemt på å holde seg borte fra all urett, og få familien til å gjøre det samme. Men det slo fullstendig feil. Den fordervelige innflytelsen fra miljøet omkring ham virket inn på hans egen tro, og den forbindelsen hans barn hadde med innbyggerne i byen, knyttet til en viss grad hans egne interesser sammen med deres. Resultatet kjenner vi.AoO1 148.3

Mange i dag begår en lignende feil. Når de skal velge et sted å bo, tar de mer hensyn til materielle fordeler enn til den moralske og samfunnsmessige innflytelse de og deres familie blir omgitt av. De velger et vakkert og fruktbart område, eller flytter til en blomstrende by i håp om større lykke og velstand. Men deres barn blir om-gitt av fristelser, og altfor ofte knytter de forbindelser som er uheldige for utviklingen av gudsforholdet og dan-nelsen av en god karakter.AoO1 148.4

En atmosfære av moralsk slapphet, vantro og likegyldighet overfor religiøse ting har en tendens til å mot-virke foreldrenes innflytelse. De unge er stadig vitne til opprør mot foreld-renes myndighet og mot Gud. Mange slutter vennskapsforbindelser med tvilere og gudsfornektere og gjør felles sak med Guds fiender.AoO1 148.5

Når vi skal velge et sted å bo, ønsker Gud at vi først av alt skal ta hensyn til den moralske og åndelige innflytelse som vil omgi oss og vår familie. Vi kan bli nødt til å leve under vanskelige forhold, for ikke alle kan selv velge sine omgivelser. Men hvor som helst plikten kaller oss, vil Gud sette oss i stand til å stå upåvirket, hvis vi våker og ber i tillit til Kristi nåde. Men vi bør aldri unødig utsette oss for påvirkninger som er ugunstige for dannelsen av en kristelig karakter. Om vi frivillig bosetter oss i omgivelser som er preget av verdslighet og vantro, vekker vi Guds mishag og driver de hellige engler bort fra vårt hjem.AoO1 150.1

De som skaffer sine barn verdslig rikdom og ære på bekostning av deres evige interesser, vil til sist oppdage at disse fordelene i virkeligheten er for-ferdelige tap. I likhet med Lot opplever mange at barna deres blir fordervet, mens de med nød og neppe berger sin egen sjel. Deres eget livsverk går tapt, og deres liv blir forfeilet. Hadde de vist sann klokskap, ville barna deres kanskje ikke hatt så stor verdslig fremgang, men de ville ha sikret seg retten til en udødelig arv.AoO1 150.2