En grusom hevnakt

Den lumske grusomheten som Simeon og Levi la for dagen, var ikke uten grunn. Men deres handlemåte overfor Sikems innbyggere var likevel en alvorlig synd. Da Jakob fikk høre om deres hevnakt, ble han grepet av redsel og avsky. Sorgfull over sønnenes bedrag og voldshandling, sa han bare: «Dere har gjort meg stor skade ved å bringe meg i vanry hos dem som bor i landet. ... Jeg rår jo bare over en liten flokk. Samler de seg imot meg, kommer de til å slå meg, så både jeg og mitt hus går til grunne.” Men den sorg og avsky han følte ved deres blodige udåd, kommer først til uttrykk i det han uttalte femti år senere da han lå på sitt dødsleie i Egypt: «Simeon og Levi er brødre. Voldsvåpen er deres sverd. Jeg vil ikke møte i deres råd, vil ikke være med i deres forsamling. ... Forbannet være så heftig en harme, et sinne så veldig som deres!»2AoO1 185.4

Jakob følte at det var grunn til dyp ydmykelse. Grusomhet og falskhet kom klart til syne i sønnenes natur. Det var falske guder i leiren, og avgudsdyrkelse hadde til en viss grad vunnet innpass i hans egen husstand. Hvis Herren skulle handle med dem slik de fortjente, ville de bli prisgitt nabofolkene.AoO1 186.1