1—I begynnelsen

«Gud er kjærlighet.” Hans natur og hans lov er kjærlighet. Slik har det alltid vært. Slik vil det alltid være. «Han som er høyt opphøyet, som troner evig,” «han går fram som i gammel tid”. «Hos ham er det ingen forandring eller veksling mellom lys og mørke.»1AoO1 11.1

Enhver åpenbaring av skapermakt er et uttrykk for grenseløs kjærlighet. Guds herredømme innbefatter et rikt mål av velsignelse til alle skapte vesener. Slik står det skrevet i Salmenes bok:AoO1 11.2

«Du har en arm med veldig kraft, sterk er din hånd, din høyre er løftet. Rettferd og rett er din trones grunnvoll, miskunn og troskap går foran deg. Salig er det folk som kjenner hyllingsropet og vandrer i ditt åsyns lys, Herre. De jubler hele dagen over ditt navn, de løftes ved din rettferd. For du er vår herlige styrke, i din godhet gir du oss kraft. Vårt skjold er viet til Herren, vår konge til Israels Hellige.»2AoO1 11.3

Historien om den store strid mellom godt og ondt, fra det øyeblikk da den begynte i himmelen inntil opprøret til sist skal tilintetgjøres og synden fjernes, er også et uttrykk for Guds ufor-anderlige kjærlighet.AoO1 11.4

Universets herre var ikke alene om å utføre sine velgjerninger. Han hadde en medarbeider som kunne verdsette hans planer og dele hans glede over å bringe lykke til skapte vesener. «I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud.» Kristus, Ordet, Guds enbårne Sønn, var ett med den evige Far, ett i natur og karakter, i mål og mening — den eneste som kunne ta del i Guds planer og råd. «Hans navn skal være: Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far og Fredsfyrste.» «Han har sitt opphav i gammel tid, han er fra eldgamle dager.»3AoO1 11.5

Om seg selv sier Guds Sønn: Da «han la jordens grunnvoll, da var jeg bygningsmann hos ham. Jeg var til glede for ham dag etter dag og lekte stadig for hans ansikt».4AoO1 11.6

Faderen skapte gjennom Sønnen da han frembrakte alle de himmelske vesener. «For i ham er alt blitt skapt, ... de som troner og de som hersker, både makter og myndigheter — alt er skapt ved ham og til ham.» Englene er Guds tjenere. De gjenspeiler det lyset som all-tid stråler ut fra ham, og haster av sted for å utføre hans vilje. Men Sønnen, Guds Salvede, «bildet av hans vesen», «en utstråling av Guds herlighet”, han som «bærer alt ved sitt mektige ord”, står over dem alle. «Høyhet og herlighet er foran ham, det er makt og prakt i hans tempel.” «Rettferd og rett er din trones grunnvoll, miskunn og troskap går foran deg.»5AoO1 11.7

Kjærlighetens lov er grunnvollen for Guds lederskap. Derfor avhenger lykken hos alle fornuftsvesener av at de fullt og helt er i harmoni med de store rettferdsprinsipper. Gud ønsker at alle hans skapninger skal tjene ham av kjærlighet, en tjeneste som er basert på en riktig vurdering av hans karakter. Han finner ingen glede i en tvungen tjeneste. Han gir viljefrihet til alle for at de skal tjene ham av eget valg.AoO1 12.1

Så lenge alle skapte vesener aner-kjente kjærlighetens troskap, var det fullkommen harmoni i hele universet. For de himmelske hærskarer var det en glede å oppfylle Skaperens hensikt. De frydet seg ved å gjenspeile hans herlig-het og forkynne hans pris. Så lenge kjærligheten til Gud hadde førsteplassen, var skapningenes kjærlighet til hverandre preget av tillit og uselviskhet. Ingen mislyd brøt den himmelske harmoni.AoO1 12.2

Men så skjedde det en forandring i den-ne lykkelige tilstand. Det var en som misbrukte den frihet Gud hadde gitt sine skapninger. Synden oppstod hos ham som nest etter Kristus var blitt mest æret av Gud og stod høyest i makt og herlighet blant himmelens beboere. Lucifer, «morgenrødens sønn”, var den første blant vernende kjeruber, hellig og ren. Han oppholdt seg i Skaperens nærhet, og herlighetens lys som alltid omgir den evige Gud, hvilte også over ham.AoO1 12.3