Råd i valg av ektefelle

Gud viste Isak stor ære ved å gjøre ham til arving av de løftene som verden skulle bli velsignet gjennom. Som førtiåring bøyde han seg for sin fars dømmekraft da den erfarne og gudfryktige tjeneren fikk i oppdrag å velge en ektefelle til ham. Dette ekteskapet er i Bibelen skildret som et vakkert bilde av hjemlig lykke. «Så førte Isak Rebekka inn i teltet som hadde tilhørt Sara, hans mor. Han tok henne til kone, og han ble glad i henne. Slik fant Isak trøst i sorgen over sin mor.”AoO1 156.2

Det er en påfallende kontrast mellom Isaks handlemåte og de unges atferd i vår tid, selv blant bekjennende kristne. Unge mennesker synes altfor ofte å mene at i spørsmål om hvem de skal ofre sin kjærlighet på, behøver de bare å rådføre seg med sine egne følelser, og at hverken Gud eller deres foreldre skal øve noen påvirkning. Lenge før de har nådd moden alder, innbiller de seg at de er skikket til å treffe sitt valg helt på egen hånd, uten noen innblanding fra foreldrene. Noen få års ekteskap er gjerne nok til å vise at de har tatt feil. Men da er det ofte for sent å bøte på de sørgelige følger. For den samme mangel på klokskap og selvkontroll som dikterte det forhastede valget, forsterker nå det onde inntil ekteskapet blir et tungt åk. På denne måten har mange ødelagt sin lykke i dette liv og også håpet om evig liv.AoO1 156.3

Om det er noe som bør overveies grundig, og der det er behov for eldre, erfarne menneskers råd, så er det i spørsmål om ekteskap. Om det noen gang skulle være nødvendig å ha Bibelen som rådgiver, og hvis det noensinne skulle være behov for å be om guddommelig veiledning, så er det forut for den avgjørelsen som binder mennesker sammen for livet.AoO1 156.4

Foreldre bør aldri tape av syne sitt ansvar for barnas fremtidige lykke. Isaks respekt for farens dømmekraft var følgen av den undervisning som hadde lært ham nødvendigheten av å vise lydighet. Abraham forlangte at hans barn skulle respektere foreldrenes autoritet. Men samtidig vitnet hans eget liv om at denne autoriteten ikke var et utslag av en selvisk eller vilkårlig trang til å herske, men at den var grunnet på kjærlighet og hadde barnas velferd og lykke som mål.AoO1 156.5

Fedre og mødre bør vite at det er deres ansvar å veilede de unges hengivenhet, slik at den rettes mot en som kan bli en passende ektefelle. De bør se det som sin plikt at de ved undervisning og eksempel og ved Guds nåde former barnas karakter allerede fra de første leveår, slik al de blir rene og edle og føler seg tiltrukket av det gode og sanne. Like søker like, og like verdsetter like. Når kjærlighet til sannhet, renhet og godhet blir plantet i sinnet på et tidlig tidspunkt, vil den unge søke sammen med slike som har disse karaktertrekk.AoO1 158.1

I sin egen karakter og i sitt hjemmeliv bør foreldre være eksempler på Guds kjærlighet og godhet. Hjemmet skulle være fylt med solskinn. Dette vil bety langt mer for barna enn både penger og eiendom. Hold kjærligheten til hjemmet levende hos barna, så de kan se tilbake på barndomshjemmet som et sted med fred og lykke, en himmel på jord. Ikke alle familie-medlemmene har de samme karak-tertrekk, og det er ofte nødvendig å vise tålmod og overbærenhet. Men med kjærlighet og selvkontroll kan alle bli knyttet sammen i et inderlig fellesskap.AoO1 158.2

Sann kjærlighet er et opphøyet og hellig prinsipp, helt forskjellig fra den forelskelse som vekkes til live ved innskytelse, og som plutselig dør når den settes på en alvorlig prøve. Det er gjennom plikttroskap i barndomshjemmet at de unge skal forberede seg til å stifte eget hjem. Der skal de praktisere selvfornektelse og vise vennlighet, høflighet og kristelig sympati. På den måten vil kjærligheten holdes ved like.AoO1 158.3

Den mannen som kommer fra et slikt hjem. og selv skal stå i spissen for en familie, vil vite hvordan han skal øke lykken hos henne som han har valgt til ektefelle. I stedet for at kjærligheten opphører ved giftermålet, vil den da for alvor begynne. AoO1 158.4