Esau selger førstefødselsretten

Med en hemmelig lengsel lyttet Jakob til alt det faren fortalte om den åndelige førstefødselsretten, og han tok omhyggelig vare på det han hadde hørt av moren. Dag og natt var han opptatt av dette, inntil det ble den altoppslukende interessen i hans liv. Men selv om han satte de evige verdier over de jordiske, hadde han enda ikke noen sann erfaringskunnskap om den Gud han tjente. Hjertet var ikke blitt fornyet ved Guds nåde. Han trodde at løftet om ham selv ikke kunne oppfylles så lenge Esau beholdt førstefødselsretten. Hele tiden spekulerte han på hvordan han kunne sikre seg den velsignelsen som broren brydde seg så lite om, men som var så dyrebar for ham selv.AoO1 161.2

Så en dag kom Esau hjem trett og sliten etter jakten og bad om å få noe av maten som Jakob da holdt på å lage i stand. Jakob, som alltid tenkte på førstefødselsretten, grep denne an-ledningen og tilbød å stille brorens sult mot å få denne rettigheten. «Du ser jeg holder på å dø av sult! Hva skal jeg da med førstefødselsretten?» ropte den tankeløse, selvopptatte jegeren. For en rett linser gav han avkall på dette privilegiet og bekreftet det med en ed. På ganske kort tid kunne han ha skaffet seg mat i farens telt. Men for å tilfredsstille øyeblikkets trang byttet han i tankeløshet bort den kostelige arven som Gud hadde lovt hans fedre. Hele hans interesse gjaldt de nære ting. Han var beredt til å ofre det himmelske for å få det jordiske, og å bytte et fremtidig gode bort for å tilfredsstille øyeblikkets behov.AoO1 161.3

«Så lite brydde Esau seg om førs-tefødselsretten.” Han følte det nesten som en lettelse å bli kvitt den. Nå lå veien åpen foran ham, og han kunne gjøre som han selv lystet. Mange er de som fremdeles gir avkall på retten til en ren og uforfalsket arv i himmelen til fordel for dette livets lettsindige fornøyelser som kalles frihet.AoO1 161.4

Esau som alltid var et lett bytte for ytre prakt og jordisk skjønnhet, giftet seg med to av Hets døtre. De tilbad falske guder, og deres avgudsdyrkelse var til bitter sorg for Isak og Rebekka. Esau hadde brutt et av vilkårene i pakten, det som forbød ekteskap mellom det utvalgte folket og hedningene. Likevel var Isak ubøyelig i sin beslutning om å gi ham førstefødselsretten. Tilsynelatende var det ikke noe som kunne rokke ham i dette, hverken Rebekkas argumenter, Jakobs ønske om velsignelsen eller Esaus likegladhet overfor forpliktelsene.AoO1 161.5