Gud oppholder alt liv

Mange hevder at stoffet i seg selv har livgivende kraft, at det er blitt utstyrt med visse egenskaper. Siden er det blitt overlatt til å virke ved sin naturlige energi. Videre hevder de at prosessene i naturen skjer i samsvar med fastlagte lover som ikke engang Gud kan gripe inn i.AoO1 95.3

Dette er en falsk vitenskap som ikke har støtte i Guds ord. Naturen tjener sin skaper. Gud opphever ikke sine lover eller handler i strid med dem. Han bruker dem hele tiden som sine redskaper. Naturen vitner om en intelligens, et personlig nærvær, en aktiv energi som virker i og gjennom dens lover. I naturen er Faderen og Sønnen i konstant virksomhet. Kristus sier: «Min Far arbeider til denne dag; også jeg arbeider.»3AoO1 95.4

I en lovsang som er gjengitt i Nehemjas bok, sang levittene: «Du alene er Herren. Du har skapt himmelen, den høye himmel og hele dens hær, jorden og alt som er på den, havet og alt som er i det. Du holder liv i alle ting.»4AoO1 95.5

Når det gjelder denne verden, er Guds skaperverk fullendt, for «Guds verk var riktignok fullført allerede da verden ble skapt”. Men hans energi er fremdeles virksom for å holde det skapte ved like. Det er altså ikke fordi en mekanisme ble satt i gang, og så fortsetter å virke i kraft av sin egen naturgitte energi, at pulsen slår og at vi puster. Men hvert åndedrag og hvert pulsslag er et bevis på den alt-omfattende omsorg hos ham som er årsaken til at vi «lever, beveger oss og er til”.5AoO1 95.6

Det er ikke som en følge av en na-turgitt kraft at jorden år etter år yter så rikelig og fortsetter å kretse rundt solen. Det er Guds kraft som leder planetene og holder dem på plass mens de beveger seg i sine bestemte baner gjennom himmelrommet. «Han som mønstrer deres hær og fører dem ut og nevner alle ved navn. Hans kraft er så stor og hans styrke så veldig at ikke en av dem savnes.»6 AoO1 95.7

Det er ved hans kraft at plantene vokser, at bladene kommer frem og blomstene springer ut. Han «lar gres-set gro på åsene” og gjør dalene frukt-bare. Alle dyrene i skogen får sin føde av Gud, og hver levende skapning, fra det minste insekt til mennesket, er hver dag avhengig av hans spesielle omsorg. Slik uttrykkes det i Salmenes bok: «Alle sammen venter på deg. ... Du strør ut, og de kan sanke; du åpner hånden og metter dem med gode gaver.» Hans ord behersker elemen-tene, han dekker himmelen med skyer og forsyner jorden med regn. «Han lar snøen falle som ull, strør rimet ut som støv.” «Når han tordner, bruser vannet i himmelen, han lar skodde stige opp fra jordens ende, han lar ly-nene blinke og regnet falle og sender vinden fra dens opplagsrom.»7AoO1 96.1

Gud er opphavet til alt. All sann vi-tenskap er i samklang med hans gjer-ninger. All ekte utdanning fører til lo-jalitet mot hans lederskap. Vitenska-pen åpner nye undere for vårt blikk. Den stiger mot mektige høyder og ut-forsker nye dybder. Men den kan ikke utforske noe som virkelig er i strid med den guddommelige åpenbaring. Uvitenhet kan prøve å støtte en falsk forestilling om Gud ved å henvise til vitenskapen. Men naturens bok og det skrevne ord kaster lys over hverandre. Slik blir vi ledet til å ære Skaperen og ha en fornuftsmessig tillit til hans ord.AoO1 96.2

Ingen begrenset forstand kan fullt ut fatte Den Eviges eksistens, hans makt, hans visdom og veldige gjer-ninger. «Kan du lodde dybdene i Gud eller finne noen grense for Den All-mektiges storhet? Den er høyere enn himmelen—hva kan du gjøre? og dy-pere enn dødsriket — hva vet du? Den har større mål enn jorden og favner videre enn havet.»8 Selv de skarpeste hjerner på jorden kan ikke fatte Gud. Menneskene kan forske i det uendeli-ge og hele tiden tilegne seg mer kunn-skap, og likevel vil det fremdeles være endeløse felter som ikke er utforsket.AoO1 96.3

Skaperverket vitner om Guds makt og storhet. «Himmelen forkynner Guds herlighet, hvelvingen forteller om hans henders verk.” De som tar Guds ord som sin rådgiver, vil i vi-tenskapen finne en hjelp til å forstå Gud. «For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har menneskene helt fra ska-pelsen av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger.»9 AoO1 96.4