Ondskapen øker

Gud gav menneskene før syndfloden mange rike gaver. Men de brukte dem til å forherlige seg selv. Ved å legge sin elsk på gavene i stedet for giveren, gjorde de dem til en forbannelse i stedet for en velsignelse. Gullet, sølvet, edelstenene og de utsøkte tresorter brukte de til å bygge boliger for seg selv, og de forsøkte å overgå hverandre i å utsmykke sine hus med vakre kunstverk. De tenkte bare på å tilfredsstille sin egen stolthet og hengav seg til forlystelse og ondskap. Fordi de ikke brydde seg om å ha kunnskap om Gud, fornektet de snart hans eksistens. De tilbad naturen i stedet for naturens Gud. De forherliget menneskeånden, tilbad sine egne henders verk og lærte sine barn å bøye seg for utskårne bilder.AoO1 69.5

På de grønne markene og i skyggen av de vakre trærne satte de opp avgudsaltere. Vidstrakte skogholt som beholdt løvverket hele året, ble innviet til dyrking av falske guder. Disse lundene stod i forbindelse med vakre hager der gangstiene var omgitt av alle slags bugnende frukttrær, der det fantes praktfulle statuer og ellers alt som kunne fryde sansene og vekke vellystige ønsker hos folket. På denne måten ble de lokket til å drive avguds-dyrkelse.AoO1 70.1

Menneskene utelukket Gud fra sin kunnskap og dyrket det som deres egen fantasi hadde frembrakt. Dette førte til at de ble mer og mer fordervet. I en av sine salmer beskriver David virkningen av å tilbe avguder: «Slik blir også de som lager dem, og alle som setter sin lit til dem.»1 Det er en lov i menneskesinnet at vi forandres ved det vårt sinn er opptatt av.AoO1 70.2

Mennesket kan ikke nå høyere enn dets egne begreper om sannhet, ren-het og hellighet rekker. Dersom sinnet aldri blir løftet over det menneskelige plan, hvis det ikke ved tro løftes opp til å fordype seg i den evige visdom og kjærlighet, vil mennesket stadig synke dypere og dypere. De som tilbad falske guder, utstyrte dem med menneskelige karaktertrekk og lidenskaper, slik at deres eget karakterideal kom ned på syndige menneskers nivå. Dermed mistet de sin renhet.AoO1 70.3

«Herren så at menneskenes ondskap var stor på jorden. Alle tanker som rørte seg i deres hjerter, var onde dagen lang.” «Jorden ble stadig verre i Guds øyne; den ble full av lovløshet.» Gud hadde gitt menneskene sine bud som en leveregel. Men de overtrådte hans lov, og det resulterte i alle tenkelige synder. Menneskenes ondskap var åpenlys og utfordrende. Rettferdigheten ble trampet ned, og ropet fra de undertrykte nådde like til himmelen.AoO1 70.4

Flerkoneri ble tidlig innført på tvers av Guds plan fra begynnelsen. Gud gav Adam én hustru, og viste dermed hva som var hans vilje. Men etter syndefallet valgte menneskene å følge sine egne syndige lyster, noe som førte til en rask økning av forbrytelse og ondskap. Hverken ekteskapet eller eiendomsretten ble respektert. Enhver som begjærte sin nabos ektefelle eller eiendom, brukte makt, og de skrøt av sine voldshandlinger. De hadde glede av å ta livet av dyr, og bruken av kjøttmat gjorde dem enda mer grusomme og blodtørstige. Snart gikk det så vidt at de også betraktet menneskeliv med forbausende likegyldighet.AoO1 70.5

Verden var enda i sin barndom. Likevel var urettferdigheten blitt så rotfestet og utbredt at Gud ikke lenger kunne finne seg i den. Derfor sa han: «Jeg vil utrydde fra jorden menneskene som jeg har skapt.» Han erklærte at hans Ånd ikke i det uendelige ville gå i rette med den skyldige slekt. Dersom de ikke med sine synder sluttet å forurense verden og dens rike skatter, ville han utslette dem og ødelegge det han hadde skapt for å gagne dem. Han ville utrydde dyrene og ødelegge plantelivet som hadde skaffet slikt et overdådig forråd av mat, og forvandle den vakre jorden til en ørken.AoO1 70.6