Forfølgelse i Nederland

Ingen andre steder vant den reformerte lære så stor tilslutning som i Nederland, og bare i få land ble tilhengerne utsatt for like harde forfølgelser. I Tyskland hadde Karl 5. fordømt reformasjonen, og han ville gladelig ha sendt alle dens tilhengere på bålet. Men fyrstene reiste seg mot hans tyranni. I Nederland hadde han større makt, og det ene vedtak etter det andre ble kunngjort for å ramme reformasjonens tilhengere. Å lese Bibelen, å forkynne den eller høre den forkynt, eller endog bare omtale den, skulle straffes med døden på bålet. Det var også dødsstraff for å be til Gud i lønnkammeret eller i familiekretsen, og å unnlate å knele for et helgenbilde eller synge en salme. Selv de som avsverget sine “villfarelser”, fikk dødsdom. Mennene ble avrettet med sverd, mens kvinnene ble levende begravd. Tusener omkom mens Karl 5. og Filip 2. regjerte.MHK 187.1

En gang ble en hel familie ført frem for inkvisisjonen og anklaget for å ha vært borte fra messe og for å ha holdt gudstjeneste hjemme. Da den yngste av sønnene ble spurt om hva de drev med i hemmelighet, svarte han: “Vi bøyer kne og ber om at Gud vil opplyse oss og tilgi våre synder. Vi ber for keiseren, at hans regjering må bli til gagn og at han må få et lykkelig liv. Og vi ber for våre øvrighetspersoner, at Gud må bevare dem.”^{4Latimer, Sermon o f the Plough} Noen av dommerne ble dypt grepet, men faren og en av sønnene ble likevel dømt til å brennes.MHK 187.2

Martyrenes tro var like sterk som forfølgernes villskap. Ikke bare menn, men også kvinner og unge piker viste et urokkelig mot. Hustruer stilte seg ved siden av ektefellene mens de led på bålet, og de hvisket trøstende ord eller sang salmer for å gi dem mot. Unge piker la seg ned i graven som om de gikk til sengs for natten. Eller de gikk frem til skafottet eller til bålet, kledd i sine beste klær, som om de var i sitt eget bryllup.^{5Works o f Hugh Latimer l, s. 13}MHK 187.3

Som tilfellet var da hedenskapet forsøkte å utrydde evangeliet, var de kristnes blod også i denne tiden kristendommens såkorn. Forfølgelse bidrog til å øke tallet på sannhetsvitner. Keiseren ble nesten drevet til vanvidd av folks uovervinnelige besluttsomhet. År etter år drev han sitt grusomme verk, men forgjeves. Under den humane Wilhelm av Oranien førte revolusjonen endelig til at Nederland fikk religionsfrihet.MHK 187.4

I Piemont-fjellene, på slettene i Frankrike og strendene i Nederland ble evangeliets fremgang markert ved tilhengernes blod. Men i de nordiske land skjedde det på fredeligere vis. Studenter som kom hjem fra Wittenberg, brakte reformasjonens ide til Skandinavia. Luthers skrifter bidrog også til å spre lyset. De jevne, hardføre folk i Norden tok avstand fra romerkirkens korrupsjon, prakt og overtro og tok imot Bibelens rene, enkle og livgivende budskap.MHK 187.5