Loading...
Larger font
Smaller font
Copy
Print
Contents
Mot historiens klimaks - Contents
  • Results
  • Related
  • Featured
No results found for: "".
  • Weighted Relevancy
  • Content Sequence
  • Relevancy
  • Earliest First
  • Latest First
    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents

    Økt sekularisering

    Det viktigste prinsippet som Robinson og Roger Williams så kraftig slo til lyd for, at sannhet åpenbares gradvis, og at de kristne alltid skulle være beredt til å ta imot alt lys som måtte stråle ut fra Guds hellige ord, ble tapt av syne av deres etterkommere. De protestantiske kirker både i Amerika og Europa som i så stor grad hadde nytt godt av reformasjonen, fortsatte ikke på reformasjonens vei.MHK 234.2

    Fra tid til annen fremstod enkelte trofaste menn som forkynte nytt lys og avslørte gamle villfarelser. Men som jødene på Kristi tid, eller pavedømmets forkjempere på Luthers tid, var flertallet tilfreds med å tro det deres fedre hadde trodd, og leve som de hadde levd. Derfor ble kristentroen enda en gang redusert til ren formalisme. De holdt fast på villfarelser og overtro som de ville ha forkastet dersom de hadde holdt seg til lyset fra Guds ord.MHK 234.3

    Den innstilling som reformasjonen hadde vakt til live, døde gradvis. Snart var behovet for en reformasjon i de protestantiske kirker like stort som i romerkirken på Luthers tid. Det hersket den samme verdslighet og åndelige sløvhet. Menneskelige meninger og teorier ble opphøyet på bekostning av Guds ord.MHK 234.4

    Den store bibelspredning som fant sted i begynnelsen på 1800-tallet, og det klare lys som dermed skinte over verden, ble ikke fulgt opp med tilsvarende økning i kunnskap om åpenbart sannhet eller erfaringsmessig kristentro. Satan kunne ikke lenger holde Guds ord borte fra folk, for alle hadde nå adgang til å lese det. Men for å oppnå sin hensikt fikk han mange til å vurdere det på en overfladisk måte. Folk forsømte å studere Skriften. Resultatet ble at de holdt fast på falske tolkninger og ubibelske læresetninger.MHK 234.5

    Da Satan innså at han ikke kunne utrydde sannheten ved forfølgelse, benyttet han den samme kompromissplan som hadde ført til det store frafallet og dannelsen av romerkirken. Denne gangen gjaldt det ikke først og fremst å få de kristne til å alliere seg med hedninger, men med slike som var så opptatt av det som hørte verden til, at de i virkeligheten var like mye avgudsdyrkere som de som tilbad utskårne bilder.MHK 234.6

    Denne alliansen var ikke mindre ødeleggende da enn i tidligere tider. Hovmod og ødselhet vokste frem under religionens kappe, og kirken ble fordervet. Satan fortsatte med å forfalske Bibelens lære, og tradisjoner som med tiden skulle ødelegge millioner av mennesker, slo dype røtter. Kirken støttet og forsvarte disse tradisjonene i stedet for å kjempe for den tro “som en gang for alle er overgitt til de hellige”. På den måten nedvurderte man det som reformatorene hadde kjempet og lidd så meget for.MHK 235.1

    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents