Loading...
Larger font
Smaller font
Copy
Print
Contents
Mot historiens klimaks - Contents
  • Results
  • Related
  • Featured
No results found for: "".
  • Weighted Relevancy
  • Content Sequence
  • Relevancy
  • Earliest First
  • Latest First
    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents

    Herrens dag

    Da profetene i syner så frem til Herrens dag, sa de: “Stem i med klagerop, for Herrens dag er nær. Den kommer med ødeleggelse fra Den Allmektige.” “Gå inn i fjellet, gjem deg i jorden for Herren som vekker redsel, og for hans storhet og velde! Sine stolte øyne må mannen slå ned, menneskenes hovmod skal bøyes, Herren alene er høy den dagen. For Herren, Allhærs Gud, har fastsatt en dag til dom over alt som er stort og stolt, over alt som rager opp - det skal synke sammen.” “Den dagen skal menneskene kaste fra seg avgudene av sølv og gull, som de har laget seg og tilber, kaste dem til moldvarp og flaggermus, og komme seg inn i fjellhuler og gjemme seg i bergkløfter for Herren som vekker redsel, for hans storhet og velde, når han reiser seg og slår jorden med skrekk.”7Jes 13,6; 2,10-12.20.21MHK 490.1

    Gjennom en sprekk i skylaget stråler en stjerne med firdobbel glans på grunn av kontrasten til mørket. Den bærer bud om håp og glede for de troende, men om strenghet og vrede for overtrederne. De som har ofret alt for Kristus, er nå trygge under Herrens vern. De er blitt prøvd, og overfor verden og sannhetens fiender har de vist at de er tro mot ham som døde for dem.MHK 490.2

    En vidunderlig forandring har skjedd med dem som var tro, selv om døden truet. Plutselig er de fridd ut fra den grusomme terror som demoniske mennesker utsatte dem for. Ansiktene deres, som var så bleke, forpinte og utmagret, stråler nå av undring, tro og kjærlighet, og de stemmer i en seierssang: “Gud er vår tilflukt og vår styrke, i alle trengsler var det han som hjalp oss. Derfor frykter vi ikke om jorden skaker, om fjellene vakler i havets dyp, om bølgene bryter og bruser, og fjellene skjelver i opprørt hav.”8Sal 46,2-4MHK 490.3

    Mens disse ordene, som gir uttrykk for hellig tillit, stiger opp til Gud, blir skyene feid unna, og de ser den stjerneklare himmelen i strålende kontrast til det mørke, truende himmelhvelvet omkring. Glansen fra den himmelske byen lyser fra de åpne portene. Mot himmelen viser det seg en hånd som holder to sammenlagte steintavler. Profeten sier: “Himmelen forkynner hans rettferd; for det er Gud som dømmer.”9Sal 50,6MHK 490.4

    Guds hellige lov, hans rettferdighet, som gjennom torden og ild ble kunngjort fra Sinai som menneskenes livsnorm, blir nå fremstilt som målestokk i dommen. Hånden åpner tavlene, og man ser de ti bud som lyser med ildskrift. Ordene er så tydelige at alle kan lese dem. Minner vekkes til live, overtroens og villfarelsens mørke blir feid til side, og Guds ti bud, korte, klare og myndige, blir sett av alle på jorden.MHK 491.1

    Det er umulig å beskrive skrekken og fortvilelsen hos dem som har tråkket på Guds hellige bud. Herren gav dem sin lov. De kunne ha sammenlignet seg med den og blitt klar over sine mangler mens det enda var anledning til å angre og vende om. Men for å vinne verdens gunst satte de Guds bud til side og fikk andre til å gjøre det samme. De forsøkte å tvinge Guds folk til å vanhellige hans hviledag. Nå blir de dømt av den loven de foraktet. Uhyggelig klart ser de at de er uten unnskyldning. De valgte selv hvem de ville tjene og tilbe. “Da skal dere igjen se forskjell på rettferdige og ugudelige, på dem som dyrker Gud, og dem som ikke dyrker ham.”10Mai 3,18MHK 491.2

    De som ikke vil anerkjenne Guds lov, både prester og legfolk, får en ny oppfatning av sannhet og plikt. Først når det er for sent, innser de at hviledagen i det fjerde bud er den levende Guds segl. For sent går det opp for dem hva den falske hviledagen virkelig er, og hvilket sviktende grunnlag de har bygd på. De oppdager at de har kjempet mot Gud.MHK 491.3

    Religiøse forkynnere har ført mennesker i fortapelse mens de påstod at de førte dem til Paradisets porter. Først på den endelige oppgjørsdagen skjønner man hvilket stort ansvar Ordets forkynnere har, og hvilke fryktelige følger deres utroskap vil føre til. Bare i evigheten kan vi fullt ut forstå hva det vil si at et menneske går fortapt. En fryktelig skjebne rammer det menneske som får høre dette: “Gå fra meg, du utro tjener.”MHK 491.4

    Som kraftige tordendrønn lyder Guds røst fra himmelen idet han kunngjør dagen og timen da Jesus kommer, og forkynner den evige pakt med sitt folk. Guds folk lytter med løftet blikk. Ansiktene deres er opplyst av hans herlighet og skinner som ansiktet til Moses da han kom ned fra Sinai. De gudløse holder ikke ut å se på dem. Og når velsignelsen blir uttalt over dem som har æret Gud ved å helligholde hans sabbat, lyder det et mektig seiersrop.MHK 491.5

    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents