Zwinglis oppvekst og utdanning

Noen få uker etter at Luther kom til verden i en gruvearbeiders hytte i Sachsen, ble Ulrich Zwingli (1484-1531) født i en gjeterhytte i Alpene. Oppveksten og oppdragelsen han fikk, var en god forberedelse for hans fremtidige oppgave. Omgitt av en storslått natur fikk han tidlig inntrykk av Guds storhet og allmakt.MHK 131.3

Når han hørte om de bragder som var utført mellom fjellene på hjemtraktene hans, drømte han om å utrette store ting. Han lyttet oppmerksomt til de få fortellingene fra Bibelen som den fromme bestemoren hans hadde funnet blant kirkens sagn og legender. Med stor interesse hørte han om patriarkenes og profetenes storverk, om gjeterne som passet saueflokkene langs fjellskråningene i Palestina, der engler talte til dem, og om barnet i Betlehem og det som hendte på Golgata.MHK 131.4

På samme måte som Luthers far, ville også Zwinglis foreldre at sønnen skulle få en god utdanning, og han ble tidlig sendt bort fra sin barndoms dal. Han var meget begavet, og det ble snart vanskelig å finne lærere som kunne undervise ham.MHK 132.1

Da han var tretten år, drog han til Bern, som på den tiden hadde den mest kjente skolen i Sveits. Men her skjedde det noe som lett kunne ha forandret hele hans liv. Munkene gjorde sitt beste for å få ham til å gå i kloster. Dominikanerne og fransiskanerne konkurrerte om folkegunsten, og prøvde å overgå hverandre ved å sette i verk overdådige kirkeutsmykninger , praktfulle seremonier og ved å vise frem berømte relikvier og undergjørende helgenbilder.MHK 132.2

Dominikanerne i Bern var klar over at dersom de kunne få tak i denne evnerike unge studenten, ville de oppnå både vinning og ære. Hans unge alder, hans tale- og skriveferdighet og hans sans for musikk og poesi ville bidra mer til å trekke folk til gudstjenesten og øke inntektene for deres orden enn all den pomp og prakt de ellers kunne oppvise. Ved list og smiger prøvde de å få Zwingli til å bli medlem av klostersamfunnet.MHK 132.3

Da Luther var student, hadde han stengt seg inne i en klostercelle, og han ville vært tapt for verden om Gud ikke hadde sørget for at han kom ut. Zwingli ble forskånet for denne faren. Tilfeldigvis fikk hans far vite om munkenes planer. Han ville slett ikke at sønnen skulle bli munk og leve et unyttig liv i lediggang. Han var klar over at det gjaldt sønnens fremtid og bad ham derfor om straks å komme hjem. Den unge Zwingli gjorde som faren sa, men kunne ikke i lengden slå seg til ro i dalen der han hadde vokst opp. Etter en tid reiste han til Basel og fortsatte studiene. Her fikk han for første gang høre evangeliet om Guds frie nåde.MHK 132.4

En lærer som hette Wittembach, og som underviste i klassiske språk, hadde begynt å lese Bibelen da han studerte gresk og hebraisk, og gjennom ham fikk studentene del i guddommelig lys. Han hevdet at det fantes en sannhet som var mye eldre og langt mer verdifull enn de teorier som skolastikerne og filosofene doserte, nemlig at Kristi død er synderes eneste redning. For Zwingli var dette de første lysstråler før daggry.MHK 133.1