Jesu gjenkomst - en realitet

Måten profetiene var blitt oppfylt på i tidligere tider, brukte han som modell for å kunne forstå hvordan fremtidig oppfyllelse ville skje. Slik ble han overbevist om at den vanlige oppfatning av Kristi åndelige herredømme - et jordisk tusenårsrike før verdens ende - ikke hadde støtte i Guds ord.MHK 253.1

Denne læren om tusen år med rettferd og fred før Kristi gjenkomst, skjøv Herrens store og forferdelige dag inn i en fjern fremtid. Men selv om dette lød aldri så tiltalende, stemte det ikke med Kristi og apostlenes lære om at ugresset og hveten skulle vokse sammen til høsten som var verdens ende, at “onde mennesker og svindlere vil gå fra vondt til verre”, “at i de siste dager skal det komme vanskelige tider”, at mørkets rike fortsatt skal herske til Herren kommer, og skal bli utryddet ved pusten av hans munn når han åpenbarer seg.^{4Matt 13,30.38-41; 2 Tim 3,13.1; 2 Tess 2,8}MHK 253.2

Apostelmenigheten fremholdt ikke læren om verdens omvendelse og Kristi åndelige herredømme. Denne læren ble ikke alminnelig akseptert før omkring 1700-tallet. Som enhver annen villfarelse hadde den onde følger. Den gjorde at folk mente Herrens komme ville finne sted i en fjern fremtid, og hindret dem i å gi akt på tegnene som viste at han var nær. Den fremkalte en falsk trygghetsfølelse og fikk mange til å forsømme den nødvendige beredelse til å møte Herren.MHK 253.3

Miller fant at Bibelen tydelig fremholdt Kristi virkelige, personlige komme. Paulus sier: “For når befalingen lyder, og det høres et rop fra overengelen og støt i Guds basun, da skal Herren selv stige ned fra himmelen.” Og Jesus selv sier: “De skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med stor makt og herlighet.” “For som lynet begynner i øst og lyser like til vest, slik skal det være når Menneskesønnen kommer.” Alle himmelens hærskarer skal følge ham. “Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham.” “Når basunen lyder, skal han sende ut sine engler, og de skal samle hans utvalgte.”^{52 Tess 4,16; Matt 24,30.27; 25,31; 24,31}MHK 253.4

Når Jesus kommer, skal de rettferdige døde bli vekket opp, og de rettferdige som lever, skal bli forvandlet. “Vi skal ikke alle dø, men vi skal alle forvandles, i ett nu, på et øyeblikk, når det lyder støt i den siste basun. For basunen skal lyde, de døde skal stå opp i uforgjengelighet, og vi skal bli forvandlet. For dette forgjengelige må bli kledd i uforgjengelighet, og dette dødelige må bli kledd i udødelighet.”MHK 253.5

Til menigheten i Tessalonika skrev han etter at han hadde skildret Herrens komme: “De som døde i troen på Kristus, skal først stå opp. Deretter skal vi som er blitt tilbake og fremdeles lever, sammen med dem bli rykket opp i skyene, i luften, for å møte Herren. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid.”^{61 Kor 15,51-53; 1 Tess 4,16.17}MHK 253.6

Først når Kristus kommer igjen personlig, kan hans folk motta riket. Frelseren sa: “Når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin trone i herlighet, og alle folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene, og stille sauene til høyre for seg, og geitene til venstre. Så skal kongen si til dem på sin høyre side: ‘Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta det rike i eie som er gjort i stand til dere fra verdens grunnvoll ble lagt. ’”^{7Matt 25,31-34}MHK 253.7

Disse bibeltekstene viser at de rettferdige døde skal stå opp uforgjengelige når Menneskesønnen kommer, og at de hellige som lever, da skal bli forvandlet. Forvandlingen setter dem i stand til å motta riket, for Paulus sier: “Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike, og det forgjengelige skal ikke arve uforgjengelighet.”^{81 Kor 15,50}MHK 254.1

I sin nåværende tilstand er mennesket dødelig og forgjengelig, men Guds rike blir uforgjengelig og evig. Derfor kan mennesket i sin nåværende tilstand ikke komme inn i Guds rike. Men når Jesus kommer, gir han sitt folk udødelighet. Da ber han dem overta det rike som de til nå bare har vært arvinger til.MHK 254.2

Disse og andre bibeltekster gjorde det klart for Miller at de begivenheter man vanligvis ventet skulle finne sted før Kristi annet komme, så som et verdensomfattende fredens herredømme og opprettelsen av Guds rike på jorden, først skulle skje etter Kristi gjenkomst. Dessuten svarer tidenes tegn og tilstanden i verden til profetens skildring av den siste tid. Ved å studere Bibelen ble Miller overbevist om at verden i sin nåværende tilstand nærmet seg slutten.MHK 254.3