Tyranniets identifikasjonsmerke

Etter advarselen mot å tilbe dyret og dets bilde, kunngjør profeten: “Her gjelder det at de hellige står fast, de som holder seg til Guds bud og troen på Jesus.” Når de som holder Guds bud, blir stilt opp mot dem som tilber dyret og dets bilde og tar dets merke, må forskjellen mellom dem som tilber Gud og dem som tilber dyret, være at den ene gruppen holder Guds lov, mens den andre overtrer den.MHK 343.5

Det spesielle kjennetegnet på dyret, og derfor også på dets bilde, er at de overtrer Guds bud. Om det lille hornet, som er pavedømmet, sier Daniel: “Han skal sette seg fore å forandre tider og lover.”^{18Dan 7,25} Og Paulus omtaler denne samme makt som Den Lovløse, som skulle opphøye seg over Gud.MHK 344.1

Den ene profetien supplerer den andre. Bare ved å forandre Guds lov kunne pavedømmet opphøye seg over Gud. Enhver som mot bedre vitende retter seg etter den forandrede loven, ærer den makten som foretok forandringen. Å lyde pavelige lover er et tegn på troskap mot pavemakten i stedet for mot Gud.MHK 344.2

Pavedømmet har forsøkt å endre Guds lov. Det annet bud, som forbyr billedtilbedelse, er fjernet fra loven, mens det fjerde bud er endret slik at den første ukedag er blitt gjort til helligdag i stedet for den sjuende. Som grunn til å sløyfe det annet bud hevder romerkirkens talsmenn at det er overflødig, ettersom det er innbefattet i det første bud, og at kirken gjengir loven på den måten Gud vil at den skal oppfattes. De mener at dette ikke kan være den forandringen som profeten forutsier, for han taler om en bevisst, forsettlig forandring. “Han skal sette seg fore å forandre tider og lover.” Forandringen av det fjerde bud svarer nøyaktig til profetien. Den er basert utelukkende på kirkens autoritet. Her har pavedømmet tydelig opphøyet seg over Gud.MHK 344.3

Det spesielle kjennetegnet på dem som tilber Gud, er at de også respekterer det fjerde bud, fordi dette er tegnet på hans skapermakt, og viser at menneskene skylder ham ære og tilbedelse. De som tilber dyret, utmerker seg ved sitt forsøk på å bryte ned Skaperens minnesmerke og opphøye den dagen som romerkirken har innstiftet.MHK 344.4

Da pavemakten første gang kom med sine arrogante påstander, gjaldt det søndagshelligholdelse. Det var for å tvinge igjennom at denne dagen skulle holdes hellig som “Herrens dag”, at den første gang gjorde bruk av statsmakten. Bibelen sier at Herrens dag er den sjuende ukedagen, ikke den første. Kristus sa: “Derfor er Menneskesønnen herre også over sabbaten.” Det fjerde bud sier: “Den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud.” Og gjennom profeten Jesaja kaller Herren sabbaten “min hellige dag”.^{19Mark 2,28; 2 Mos 20,10; Jes 58,13}MHK 344.5

Ofte blir det hevdet at Kristus forandret sabbaten, men dette blir motbevist av hans egne ord. I bergprekenen uttalte han: “Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. Sannelig, jeg sier dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel i loven forgå - før alt er skjedd. Om altså noen opphever et eneste av disse minste budene og lærer menneskene dette, skal han regnes for den minste i himmelriket.”^{20Matt 5,17-19}MHK 344.6

Protestantene er vanligvis enige i at det ikke finnes bibelsk belegg for å endre hviledagen. Dette går tydelig frem av publikasjoner fra Det amerikanske traktatselskap og Den amerikanske søndagsskoleunion. Her blir det slått fast at “Det nye testamente ikke har noe som helst påbud om søndagen som hviledag eller noen bestemmelse om at den skal holdes hellig”.^{21George Elliott, The Abiding Sabbath, s. 184}MHK 344.7

På et annet sted sies det: “Inntil Kristi død ble det ikke gjort noen forandring med dagen.” “Så langt man kjenner den skrevne historie, ... gav apostlene ikke noe påbud om at den sjuende dagen skulle avskaffes som hviledag, og at den første dagen i uken skulle holdes i stedet.”^{22A.E. Waffle, The Lord’s Day, s. 186-188}MHK 345.1

Den romersk-katolske kirke innrømmer at den har forandret hviledagen, og hevder at protestantene anerkjenner dens makt ved at de holder søndagen hellig. Fra katolsk hold svarer man slik på spørsmålet om hvilken dag man bør helligholde i henhold til det fjerde bud: “Under den gamle loven var lørdagen helligdag, men kirken, som var undervist av Kristus og ledet av Guds Ånd, har innført søndagen i stedet for lørdagen. Derfor helligholder vi nå den første dag, ikke den sjuende. Søndagen betyr og er nå Herrens dag.”MHK 345.2

Som et tegn på den katolske kirkes autoritet henviser katolske skribenter til “endringen av hviledagen til søndag, noe som protestantene godkjenner, ... for når de holder søndagen, anerkjenner de kirkens makt og rett til å innføre helligdager og til å bestemme at det er synd å overtre dens påbud”.^{23Henry Tuberville, An Abridgement of the Christian Doctrine, s. 58} Hva er da forandringen av hviledagen annet enn tegnet eller merket på romerkirkens autoritet, altså “dyrets merke”?MHK 345.3