Helligdomsmysteriet løst
Hva er egentlig helligdommen? Svaret finnes i Bibelen. Ordet “helligdom”, slik det forekommer i Bibelen, gjelder for det første det møteteltet Moses laget etter mønster av det som finnes i himmelen. For det annet er det et uttrykk for “det sanne møteteltet” i himmelen, det som helligdommen på jorden skulle minne om.MHK 322.4
Ved Kristi død opphørte den symbolske tjenesten. Det “sanne møteteltet” i himmelen er helligdommen i den nye pakt. Og ettersom forutsigelsen i Dan 8,14 oppfylles i den kristne tidsalder, må helligdommen som omtales der, være den nye pakts helligdom.MHK 322.5
Da de to tusen tre hundre dagene endte i 1844, hadde det i mange hundre år ikke eksistert noen helligdom på jorden. Profetien som sier at det skulle gå to tusen tre hundre kvelder og morgener, så skulle helligdommen igjen få sin rett, eller bli renset, må derfor utvilsomt gjelde helligdommen i himmelen.MHK 322.6
Men det viktigste spørsmålet står ennå ubesvart: Hva betyr det at helligdommen skulle bli renset? Det gamle testamente viser at det foregikk en slik handling i forbindelse med helligdommen på jorden. Men kan det være noe i himmelen som skal renses?MHK 322.7
Hebreerbrevet gir klart uttrykk for en rensing både av helligdommen på jorden og den i himmelen: “Etter loven blir jo nesten alle ting renset med blod, og synd blir ikke tilgitt uten at blod blir utøst. De jordiske bilder av de himmelske ting må altså renses på denne måten. Men selve den himmelske helligdom må renses ved offer som er bedre enn disse,” nemlig ved Kristi blod.MHK 323.1
I den symbolske helligdomstjenesten på jorden måtte rensingen skje med blod. Det samme gjelder i den virkelige helligdomstjenesten i himmelen - i den første med blodet av dyr, i den andre med Kristi blod. Apostelen sier at dette må gjøres med blod, fordi synd ikke blir tilgitt uten at blod blir utøst. Rensingen består altså i at synden blir fjernet.MHK 323.2
Men hvordan kan det forekomme synd i forbindelse med helligdommen, enten det er i himmelen eller på jorden? Svaret finner vi i den symbolske prestetjenesten, for den foregikk i en helligdom som var “en etterligning og en skygge av det himmelske”.MHK 323.3
Tjenesten i helligdommen på jorden skjedde i to faser. Prestene utførte en daglig tjeneste i Det hellige, mens øverstepresten en gang om året utførte en særskilt soningshandling i Det aller helligste for å rense helligdommen.MHK 323.4
Dag etter dag kom den angrende synderen med offeret til møteteltet. Han la hånden på hodet tilofferdyret og bekjente sin synd. Dette var en symbolsk overføring av synden fra ham selv til det uskyldige offerdyret som så ble slaktet. Uten at blod blir utøst, skjer det ingen forlatelse, sier apostelen. “En skapnings liv er i blodet.”MHK 323.5
Guds lov som var blitt overtrådt, krevde synderens liv. Blodet var et symbol på synderens forspilte liv. Offerdyret bar hans skyld. Presten gikk inn i Det hellige med blodet og stenket det foran forhenget. Bak dette forhenget stod paktkisten som inneholdt den loven synderen hadde overtrådt. I denne seremonien ble synden ved blodet symbolsk overført til helligdommen.MHK 323.6
I noen tilfeller ble blodet ikke brakt inn i Det hellige, men presten skulle i stedet spise av kjøttet, slik som Moses hadde påbudt Arons sønner: “Herren har gitt dere det for at dere skal ta bort menighetens skyld.” Begge disse seremoniene representerte en symbolsk overføring av synden fra den angrende synderen til helligdommen.MHK 323.7
Dette foregikk dag etter dag gjennom hele året. Folkets synd ble på denne måten overført til helligdommen, og noe spesielt måtte gjøres for å få den fjernet. Gud gav pålegg om at det måtte gjøres soning både for Det hellige og Det aller helligste.MHK 323.8
“Slik skal han gjøre soning for helligdommen og rense den for urenheten som israelittene har ført over den med alle sine overtredelser og synder. Det samme skal han gjøre med møteteltet, som er reist hos dem midt i deres urenhet.” Han skulle også gjøre soning for alteret “og rense det for israelittenes urenhet og vigsle det”.MHK 323.9
En gang om året, på den store soningsdagen, gikk øverstepresten inn i Det aller helligste for å rense helligdommen. Dette var siste del av den årlige helligdomstjenesten. På denne store soningsdagen ble to geitebukker ført frem foran inngangen til møteteltet, og det ble kastet lodd om dem, “ett lodd for Herren og ett for Asasel”. Den bukken som tilfalt Herren, skulle slaktes som et syndoffer for folket. Så skulle presten ta noe av blodet med seg innenfor forhenget og stenke det på soningsstedet og foran det. Blodet skulle også stenkes på røkofferalteret foran forhenget.MHK 324.1
“Han skal legge begge hendene på bukkens hode og bekjenne over den alle israelittenes misgjerninger, overtredelser og synder og legge dem på bukkens hode. Så skal han sende den ut i ødemarken med en mann som står ferdig.” Denne bukken kom aldri mer inn i leiren, og han som førte den bort, måtte vaske seg selv og klærne sine før han gikk tilbake til leiren.MHK 324.2
Denne seremonien skulle gi Israels folk et inntrykk av Guds hellighet og hans avsky for synd. Likeså at de ikke kunne komme i berøring med synd uten å bli smittet av den. Hver enkelt måtte ydmyke seg mens denne soningshandlingen pågikk. Alt arbeid opphørte, og hele folket skulle tilbringe dagen i bønn, faste og dyp selvprøving.MHK 324.3