Enda en martyr

Raseriet flammet opp på ny, og Hieronymus ble i all hast ført tilbake til fengslet. Men noen i forsamlingen var blitt sterkt grepet av det han hadde sagt, og de ville gjerne redde livet hans. Fremstående menn i kirken oppsøkte ham i fengslet og oppfordret ham til å bøye seg for kirkemøtets vedtak. En strålende fremtid ble stilt i utsikt dersom han ville innstille kampen mot romerkirken. Men Hieronymus var urokkelig slik som hans Herre da han ble tilbudt verdens herlighet. “Vis meg fra Den hellige skrift at jeg tar feil, så skal jeg avsverge villfarelsen,” var svaret han gav.MHK 85.5

“Skal alt dømmes ut fra Den hellige skrift?” ropte en som la an på å friste ham. “Hvem kan forstå Skriften før kirken har tolket den?”MHK 86.1

“Er menneskelige overleveringer mer troverdige enn Jesu evangelium?” spurte Hieronymus. Paulus oppfordret ikke folk til å høre på menneskelige overleveringer, men han sa: “Ransak Skriften.” “Din kjetter!” lød svaret, “jeg skulle ikke ha sløst så mye tid på deg. Jeg skjønner at du er besatt.”^{22Wylie 3, kap. 10}MHK 86.2

Straks etter falt dødsdommen. Han ble ført til det stedet der Hus mistet livet. Han sang underveis, og ansiktet strålte av glede og fred. Blikket var festet på Kristus, og han fryktet ikke lenger for døden. Bøddelen som skulle tenne bålet, stilte seg bak ham, men Hieronymus sa: “Kom bare frem og tenn ilden mens jeg ser på. Hadde jeg vært redd, ville jeg ikke stått her.”MHK 86.3

De siste ordene han sa mens flammene blusset opp omkring ham, var en bønn. Han ropte: “Herre, allmektige Far, forbarm deg over meg og tilgi alle mine synder, for du vet at jeg alltid har elsket din sannhet!”^{23Bonnechose 2, s. 168} Røsten tystnet mens leppene fortsatt beveget seg i bønn. Da ilden hadde gjort sitt, ble martyrens aske og jorden den lå på, samlet opp og kastet på Rhinen, slik de tidligere hadde gjort med Hus.MHK 86.4