Lignelsen om de ti brudepikene

Også lignelsen i Matt 25 om de ti brudepikene kaster lys over erfaringen til dem som ventet Jesu gjenkomst. I Matt 24 svarte Jesus på disiplenes spørsmål om tegnet på hans komme og verdens ende. Han nevnte noen av de viktigste begivenhetene i verdenshistorien og kirkehistorien like fra hans første til hans annet komme, nemlig ødeleggelsen av Jerusalem, forfølgelsen av menigheten under hedenskapet og pavedømmet, sol- og måneformørkelsen og stjernefallet. Deretter talte han om sin gjenkomst og fortalte lignelsen om de to slags tjenere som venter på hans komme.MHK 304.3

Matt 25 begynner med ordene: “Da skal himmelriket være likt ti brudepiker.” Dette viser menigheten i den siste tid, den samme som er omtalt i slutten av kap. 24. I lignelsen er deres erfaring fremstilt i form av et østerlandsk bryllup. MHK 304.4

“Da skal himmelriket være likt ti brudepiker som tok lampene sine og gikk ut for å møte brudgommen. Fem av dem var uforstandige, og fem var kloke. For de uforstandige tok med seg lamper, men ikke olje. De kloke tok med olje på kanner sammen med lampene. Da det trakk ut før brudgommen kom, ble de søvnige og sovnet alle sammen. Men ved midnatt lød et rop: Brudgommen kommer! Gå og møt ham!”MHK 304.5

Man mente at brudgommens komme fremstilte Kristi gjenkomst slik som kunngjort i den første engels budskap. Den omfattende vekkelsen som fant sted i forbindelse med kunngjøringen av Jesu snare gjenkomst, svarte til brudepikene som gikk for å møte brudgommen. Både i denne lignelsen og i Matt 24 er to slags mennesker fremstilt. Alle hadde med seg hver sin lampe - Bibelen - og i lyset fra den gikk de ut for å møte brudgommen.MHK 305.1

“De uforstandige tok med seg lampene sine, men ikke olje. De kloke tok med olje på kannene sine sammen med lampene.” De hadde fått del i Guds nåde, Den Hellige Ånds fornyende, opplysende kraft som gjør hans ord til en lykt for vår fot og et lys på vår sti. Gudfryktige som de var, hadde de studert Skriften for å forstå sannheten, og hadde i oppriktighet søkt å oppnå renhet i sinn og atferd. De hadde en personlig opplevelse, en tro på Gud og hans ord som skuffelse eller utsettelse ikke kunne rokke.MHK 305.2

De andre “tok med seg lampene sine, men ikke olje”. De handlet impulsivt. Det alvorlige budskapet hadde skremt dem. Men de hadde stolt på de andres tro. De var tilfredse med de gode følelsers blafrende lys, og hadde ikke den riktige forståelse av sannheten eller av virkelig omvendelse. De hadde gått ut for å møte Herren, fulle av håp om å få lønn straks, men de var ikke forberedt på skuffelse og utsettelse. Da prøvene kom, sviktet troen, og lyset holdt på å slokne.MHK 305.3

“Da det trakk ut før brudgommen kom, ble de søvnige og sovnet alle sammen.” Denne forsinkelsen svarer til ventetiden før Jesu gjenkomst, skuffelsen og den tilsynelatende forhaling. Uvissheten gjorde at de som var overfladiske og lunkne, begynte å miste interessen og pågangsmotet. Men de som hadde basert sin tro på et personlig kjennskap til Bibelen, stod på klippegrunn og ble ikke revet med av skuffelsen. Men de sovnet alle sammen. Den ene gruppen var likegyldig og oppgav sin tro. Den andre ventet tålmodig på klarere lys. Men den natten da de ble satt på prøve, var det som om også de holdt på å miste noe av sin iver og hengivenhet. De lunkne og overfladiske kunne ikke lenger støtte seg til de andres tro. Enhver måtte klare seg selv.MHK 305.4