Loading...
Larger font
Smaller font
Copy
Print
Contents
Mot historiens klimaks - Contents
  • Results
  • Related
  • Featured
No results found for: "".
  • Weighted Relevancy
  • Content Sequence
  • Relevancy
  • Earliest First
  • Latest First
    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents

    Modig forsvarstale

    Kort etter ble han igjen kalt frem for sine anklagere. Dommerne var ikke tilfreds med hans tilbakekalling. Deres blodtørst var blitt skjerpet da Hus døde, og nå krevde de nye offer. Skulle Hieronymus redde livet, måtte han oppgi sannheten helt og fullt. Men han hadde bestemt seg for å stå fast på sin tro og følge sin martyrbror til bålet.MHK 84.3

    Han frafalt sin tidligere tilbakekalling, og forlangte å få anledning til å forsvare seg før han døde. Prelatene fryktet virkningen av det han kom til å si, og krevde at han bare skulle bekrefte eller benekte anklagene. Hieronymus protesterte mot en slik grusom og urettferdig behandling.MHK 84.4

    “I 340 dager har dere holdt meg innesperret i et skittent og stinkende fengsel der jeg har manglet alt. Så kaller dere meg inn, men nekter å høre på meg, mens dere lytter til mine dødsfiender. ... Om dere er fornuftige og virkelig er verdens lys, så pass på at dere ikke synder mot rettferdigheten. Jeg selv er bare et skrøpelig menneske, og mitt liv har liten betydning. Når jeg ber dere om ikke å avsi en urettferdig dom, er det mer for deres skyld enn for min egen.”19Samme, s. 146,147MHK 84.5

    Til slutt ble hans ønske imøtekommet. Han knelte foran dommerne og bad om at Guds Ånd måtte lede hans tanker og ord så han ikke sa noe som ikke var sant eller som kunne vanære hans Herre. Den dagen erfarte han hvordan Guds løfter til de første disiplene ble oppfylt: “Dere skal føres fram for landshøvdinger og konger for min skyld. ... Men når de overgir dere til myndighetene, vær da ikke bekymret for hvordan dere skal tale eller hva dere skal si. Det skal bli gitt dere i samme stund hva dere skal si. For det er ikke dere som taler, men deres Fars Ånd taler gjennom dere.”20Matt 10, 18-20MHK 84.6

    Det Hieronymus sa, vakte forbauselse og beundring endog hos hans fiender. I et helt år hadde han vært innesperret i et fengsel uten å kunne lese eller endog se, og med store fysiske lidelser og sjelelige kvaler. Likevel kunne han fremføre sine meninger med en klarhet og kraft som om han hadde hatt uforstyrret anledning til å studere. Han minnet tilhørerne om de mange Guds menn som var blitt dømt av urettferdige dommere. I nesten hvert eneste slektsledd var noen blitt utskjelt og utstøtt fordi de prøvde å opplyse folk i sin samtid, men hadde senere fått oppreisning. Kristus selv ble dømt som forbryter av en urettferdig domstol.MHK 84.7

    Da Hieronymus tilbakekalte, betydde det at han samtykket i dommen over Hus. Men nå angret han det han hadde sagt, og gav uttrykk for at martyren var en uskyldig Guds mann. “Jeg har kjent ham fra barnsben av,” sa han. “Han var på alle måter et fint menneske, rettvis og hellig. Han ble uskyldig dømt. ... Også jeg er beredt til å dø. Jeg vil ikke vike tilbake for de lidelser som fiender og falske vitner vil påføre meg. En dag skal de stå til rette for den store Gud som ingen kan føre bak lyset.”MHK 85.1

    Hieronymus bebreidet seg selv at han hadde fornektet sannheten, og fortsatte: “Ingen av de synder jeg har begått siden jeg var ung, tynger min samvittighet så mye og er årsak til så bitter anger som den jeg gjorde meg skyldig i på dette skjebnesvangre stedet, da jeg samtykket i den urettvise dommen over Wiclif og over den hellige martyren Johan Hus, min venn og lærer. Jeg bekjenner helt og fullt og med skam at jeg fornektet deres troslære fordi jeg var redd for å dø. Derfor bønnfaller jeg den allmektige Gud om å tilgi meg mine synder, særlig denne som er den mest avskyelige.”MHK 85.2

    Så pekte han på dommeren og sa med fast stemme: Dere dømte Wiclif og Hus, ikke fordi de hadde rokket ved kirkens lære, men simpelthen fordi de fordømte skandalene som geistligheten var skyld i - overdådigheten, stoltheten og prelatenes og prestenes lastefulle liv. Det som de hevdet, og som ingen kan tilbakevise, tror og hevder også jeg. Så ble han avbrutt. Rasende ropte prelatene: “Vi trenger ikke flere beviser, for der står den verste av alle kjettere!”MHK 85.3

    Uforstyrret av alt oppstusset fortsatte Hieronymus: “Tror dere jeg er redd for å dø? I et helt år har dere holdt meg innesperret i et ufyselig fengsel som er mer redselsfullt enn døden. Dere har behandlet meg mer grusomt enn en tyrk, en jøde eller en hedning, og kjøttet har bokstavelig talt råtnet av benene mine i levende live. Likevel vil jeg ikke klage, for det passer seg ikke for en sterk og uredd mann. Men jeg må si at jeg er forbauset over en så barbarisk opptreden mot en kristen.”21Bonnechose 2, s. 151-153MHK 85.4

    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents