Uvitenhet er ingen unnskyldning

Guds sannhet og storhet kan ikke skille lag. Med Bibelen innenfor vår rekkevidde er det umulig å ære Gud med feilaktige meninger. Mange påstår at det er likegyldig hva man tror, når man bare lever rett. Men livet formes av troen. Dersom vi har adgang til lys og sannhet, og vi forsømmer anledningen til å høre og se, stiller vi oss i virkeligheten avvisende. Da velger vi mørke fremfor lys.MHK 461.2

“Om mannen mener at veien er rett, kan den likevel ende i døden.” Uvitenhet er ingen unnskyldning for villfarelse eller synd når man har rike muligheter til å kjenne Guds vilje. En vandringsmann kommer til et sted der flere veier møtes. Et veiskilt viser hvor de forskjellige veiene fører hen. Hvis han ikke retter seg etter veiskiltet, men velger den veien han selv mener er den riktige, vil han trolig finne ut at han går i feil retning, selv om han er aldri så oppriktig.MHK 461.3

Gud har gitt oss sitt ord for at vi skal bli kjent med det og få vite hva han ønsker av oss. Da den lovlærde kom til Jesus og spurte: “Hva skal jeg gjøre for å få evig liv?” henviste Jesus til Skriften og sa: “Hva står skrevet i loven? ... Hva leser du der?”^{4Luk 10,25.26}MHK 461.4

Uvitenhet er ingen unnskyldning hverken for ung eller gammel, og kan ikke fri dem fra den straffen som rammer overtredere av Guds lov. For i Bibelen har de en nøyaktig fremstilling av denne loven, dens prinsipper og krav. Det er ikke nok at hensikten er god. Det er ikke nok å gjøre hva en person mener er rett, eller hva presten forteller er riktig. Det gjelder hans egen frelse, og han må selv studere Skriften. Uansett hvor overbevist han er om at presten vet hva som er sannhet, må han ikke bygge på det. Han har et kart som viser hvert eneste vei merke på himmelveien, og han bør aldri på noe punkt gjette seg frem.MHK 461.5