“Lær av meg”

“Lær av meg,” sa Jesus, “for jeg er tålsom og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for deres sjeler.” Vi må gå i Kristi skole for å lære saktmodighet og ydmykhet. Gjenløsningen oppdrar sjelen for himmelen. Denne oppdragelsen betyr kjennskap til Kristus. Den betyr frigjøring fra forestillinger, vaner og skikker man har lært seg i skolen hos mørkets fyrste. Sinnet må frigjøres fra alt som er i strid med troskapen mot Gud.SH 244.2

I Kristi sinn var det fullkommen samstemmighet med Gud, og der var det fullkommen fred. Han ble aldri overmodig av bifall, eller motløs som følge av klander og skuffelser. Under den største motstand og den mest grusomme behandling mistet han aldri motet. Men mange som bekjenner seg til å være hans etterfølgere, nærer engstelse og bekymring fordi de ikke våger å stole fullt og fast på Gud. De overgir seg ikke helt til ham, men viker tilbake for de følger en slik overgivelse kan få. Med mindre de overgir seg helt og fullt, kan de ikke få fred.SH 244.3

Det er kjærligheten til selvet som gir uro. Når vi er født på ny, vil det samme sinn være i oss som var i Jesus, det som fikk ham til å fornedre seg selv så vi kunne bli frelst. Da vil vi ikke søke etter den fremste plass. Vi vil ønske å sitte ved Jesu føtter og lære av ham. Vi vil forstå at verdien av vår gjerning ikke består i å gjøre oss bemerket i verden, og ved å være aktive og nidkjære i vår egen styrke. Verdien av vårt arbeid står i forhold til hvor mye vi har fått av Den Hellige Ånd. Tillit til Gud foredler sinnet, så vi kan være tålmodige og bevare vår sjel.SH 244.4

Åket ble lagt på oksene for å hjelpe dem til å dra lasset og gjøre byrden lettere. Slik er det også med Kristi åk. Når vår vilje blir ett med Guds vilje, og vi bruker hans gaver til velsignelse for andre, vil vi oppdage at livets byrde er lett. Når vi lever i samsvar med Guds bud, vandrer vi sammen med Kristus, og i hans kjærlighet finner vi ro. Da Moses bad: “Vis meg dine veier, så jeg kan lære deg å kjenne,” svarte Herren: “Jeg skal selv gå med, og jeg vil føre deg til ro.” Gjennom profeten ble dette budskapet gitt: “Still dere på veiene og se! Spør etter de gamle stiene, etter veien til det gode! Gå på den, så finner dere hvile.” Og han sier: “Å, ville du høre på mine bud! Da skulle din fred bli som elven, din rettferd som havets bølger.”4SH 244.5

De som tar Kristus på ordet og overlater seg til hans varetekt og til hans ledelse, finner hvile og fred. Ikke noe her i verden kan gjøre dem bedrøvet når Jesus gjør dem glade ved sitt nærvær. Den som helt og fullt samtykker i Herrens ledelse, får også fullkommen hvile. Herren sier: “Den som er fast i sjel og sinn, lar du alltid ha fred, for han setter sin lit til deg.”5 Vårt liv kan synes floket, men når vi overlater oss til den vise Gud som gjør mesterverk, vil han frembringe det livets og karakterens mønster som vil bli til hans egen ære. Det sinn som gjenspeiler Kristi herlighet - hans karakter - vil få adgang til Guds Paradis. En fornyet slekt skal vandre med ham i hvite klær, for de er det verd.SH 245.1

Når vi gjennom Jesus får del i hvilen, begynner himmelen allerede her. Vi tar imot hans innbydelse: Kom og lær av meg! Når vi kommer på den måten, begynner vi det evige liv. Himmelen er at vi gjennom Kristus stadig kommer nærmere Gud. Jo lenger vi oppholder oss i himmelens lykksalighet, desto større grad av herlighet vil bli åpnet opp for oss. Jo mer vi lærer Gud å kjenne, desto mer intens blir vår lykke. Når vi vandrer sammen med Jesus i dette liv, kan vi bli fylt av hans kjærlighet og finne tilfredsstillelse i hans nærvær.SH 245.2

Alt det vi kan greie å ta imot, vil vi kunne få her. Men hva er vel det sammenlignet med det som skal komme? Der skal de frelste stå foran Guds trone og tjene ham dag og natt i hans tempel. Og “han som sitter på tronen, skal reise sin bolig over dem: De skal ikke lenger• sulte eller tørste, og sol eller brennende hete skal ikke falle på dem. For Lammet, som står midt foran tronen, skal være deres hyrde og føre dem til kilder med livets vann, og Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne”. 6 Matt 11, 28-30SH 245.3