Loading...
Larger font
Smaller font
Copy
Print
Contents
Slektenes Håp - Contents
  • Results
  • Related
  • Featured
No results found for: "".
  • Weighted Relevancy
  • Content Sequence
  • Relevancy
  • Earliest First
  • Latest First
    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents

    Omgitt av guddommelig lysglans

    Så gav han uttrykk for sin guddommelige underkastelse under Faderens vilje, og sa: “Til denne stund skulle jeg komme .... Far, la ditt navn bli forherliget!” Bare ved Kristi død kunne Satans rike overvinnes. Bare på den måten kunne menneskene bli gjenløst og Gud bli herliggjort. Jesus gikk med på å lide sjeleangst, han påtok seg offeret. Himmelens konge samtykket i å lide som syndebæreren. “Far, la ditt navn bli forherliget,” sa han. Da han uttalte dette, kom det et svar fra skyen som holdt seg svevende over hodet hans: “Jeg har forherliget det, og skal igjen forherlige det.” Hele Kristi liv, fra krybben og til den stund da disse ordene ble uttalt, hadde herliggjort Gud. I den kommende prøven ville hans guddommelig-menneskelige lidelser i sannhet herliggjøre Faderens navn.SH 473.2

    Da røsten lød, brøt et lys ut fra skyen og omgav Kristus. Det var som om Allmaktens armer ble slått omkring ham likesom en ildmur. Folket betraktet dette med skrekk og undring. Ingen våget å si noe. Uten et ord og mens de holdt pusten, stod alle der med øynene festet på Jesus. Da Faderen hadde gitt sitt vitnesbyrd, løftet skyen seg og ble spredt. For en stund var den synlige forbindelsen mellom Faderen og Sønnen brutt.SH 473.3

    Mengden som stod omkring og hørte dette, sa at det hadde tordnet. Andre sa: “Det var en engel som talte til ham.” Men grekerne som hadde oppsøkt ham, så skyen og hørte røsten, og de forstod at dette virkelig var Kristus. For dem ble han åpenbart som Guds utsending.SH 473.4

    Guds røst hadde lydt ved Jesu dåp i begynnelsen av hans virksomhet, og igjen ved forklarelsen på fjellet. Nå ved slutten av hans virksomhet lød den for tredje gang og ble hørt av mange mennesker under særegne omstendigheter. Jesus hadde nettopp uttalt den mest alvorlige sannhet om jødenes situasjon. Han hadde gitt sin siste appell og hadde uttalt dommen over dem. Nå satte Gud igjen sitt segl på sin Sønns misjon. Han anerkjente ham som Israel hadde forkastet. “Denne røsten lød ikke for min skyld,” sa Jesus, “men for deres.” Dette var det største beviset på at han var Messias, Faderens bekreftelse på at Jesus hadde sagt sannheten, at han var Guds Sønn.SH 473.5

    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents