Fra sorg til glede

Kvinnene som hadde stått ved Kristi kors, ventet og våket mens sabbatens timer svant. Meget tidlig den første dag i uken gikk de ut til graven og hadde med seg kostbare salver for å salve Jesu legeme. De tenkte ikke på at han skulle stå opp fra de døde. For dem var håpets sol gått ned, og det var natt i deres sinn. Mens de gikk der, snakket de sammen om Kristi barmhjertighetsgjerninger og hans trøsterike ord. Men de husket ikke at han hadde sagt: “Jeg skal se dere igjen.”1SH 600.1

Uten å vite hva som nettopp da fant sted, nærmet de seg hagen og sa mens de gikk: “Hvem skal vi få til å rulle bort steinen fra inngangen til graven?” De visste at de ikke selv kunne fjerne steinen, men de gikk likevel videre. Og se, himmelen ble plutselig opplyst av en stråleglans som ikke kom fra soloppgangen. Jorden skalv. Da så de at den store steinen var veltet til side. Graven var tom.SH 600.2