Djevelen angriper når vi er svake

Kristus ble utsatt for de voldsomste fristelser på et tidspunkt da han var aller svakest. Derfor tenkte Satan at han kunne oppnå seier. Ved denne taktikk hadde han vunnet over mennesker før. Når kreftene ikke strakk til, når viljekraften ble svekket og troen ikke lenger hvilte i Gud, fikk han makt over dem som lenge og tappert hadde stått for det som var rett. Moses var blitt trett under israelittenes vandring i de førti årene da hans tro for et øyeblikk slapp taket i Guds allmakt. Han sviktet like ved grensen tilløftets land. Slik var det også med Elia som uforferdet hadde stått overfor kong Akab. Han hadde stått ansikt til ansikt med hele Israels folk og med de fire hundre og femti Ba'als profeter. Det hadde vært en fryktelig dag på Karmel. De falske profetene var slått i hjel, men folket hadde erklært sin troskap mot Gud. Da flyktet Elia for livet på grunn av truslene fra den avguderiske Jesabel.SH 78.1

Slik har Satan benyttet seg av menneskers svakhet, og fremdeles arbeider han på samme måte. Når som helst et menneske er omgitt av skyer, plaget av omstendigheter eller hjemsøkt av fattigdom eller nød, er Satan der for å friste og plage. Han angriper de svake punkter i vår karakter. Under slike forhold prøver han å rokke vår tillit til Gud. Vi blir fristet til å nære mistillit til ham og tvile på hans kjærlighet. Ofte kommer fristeren til oss likesom han kom til Kristus. Han peker på vår svakhet og våre skrøpeligheter, og han håper å kunne gjøre oss motløse og bryte var forbindelse med Gud. Da er han sikker på sitt bytte: Hvis vi ville møte ham slik som Jesus gjorde, ville vi unngå mangt et nederlag. Ved å forhandle med fienden gir vi ham et fortrinn.SH 78.2