Jødenes åndelige tilstand

De jødene som Jesus hadde drevet ut av templet, gjorde krav på å være Abrahams etterkommere. Men de flyktet bort fra Jesus fordi de ikke kunne holde ut Guds herlighet som åpenbarte seg i, ham. Slik beviste de at Guds nåde ikke hadde fått gjøre dem skikket til å ha del i den hellige tjenesten i templet. De var ivrige etter å opprettholde et skinn av hellighet, men de forsømte hellighet i hjertet. Mens de holdt strengt på lovens bokstav, syndet de hele tiden mot dens ånd. Det de trengte mest, var nettopp den forvandling som Jesus hadde forklart for Nikodemus: en ny, åndelig fødsel, en renselse fra synd og en fornyelse av kunnskap og hellighet.SH 119.2

Det var ingen unnskyldning for Israels blindhet når det gjaldt gjenfødelsen. Under Den Hellige Ånds inspirasjon, hadde Jesaja skrevet: “Alle ble vi som urene; selv våre rettferdige gjerninger var som skittent tøy.” Davids bønn var: “Skap et rent hjerte i meg, Gud, gi meg en ny og stø ånd!” Og gjennom Esekiel var dette løftet gitt: “Jeg vil gi dere et nytt hjerte og la dere få en ny ånd inne i dere: Jeg vil ta steinhjertet ut av kroppen deres og gi dere et kjøtthjerte isteden. Jeg lar dere få min Ånd inne i dere, og gjør det slik at dere følger mine forskrifter og tar vare på mine lover.”2SH 119.3

Nikodemus hadde lest disse skriftstedene med et tåkelagt sinn, men nå begynte han å fatte meningen. Han så at den strengeste lydighet mot lovens bokstav ikke kunne gi noe menneske adgang til himmelen, hvis den bare gjaldt det ytre. Etter menneskers bedømmelse hadde han vært rettferdig og hederlig. Men overfor Kristus følte han at hjertet var urent og livet vanhellig.SH 119.4