Oppstyr i Jerusalem

Prestene holder på med oppramsingen av sine overleveringer. De lovpriser sin religion og sin egen fromhet, mens de fordømmer grekerne og romerne som hedninger og syndere fremfor alle andre. Vismennene er ikke avgudsdyrkere, og i Guds øyne står de langt over disse som gir seg ut for å tilbe ham. Likevel betrakter jødene dem som hedninger. Selv hos dem som er satt til å forvalte Den hellige skrift, finner deres ivrige spørsmål ingen forståelse og gjenklang.SH 34.6

Snart ble det kunngjort i Jerusalem at vismennene var kommet. Blant innbyggerne skapte deres merkelige ærend et røre som trengte gjennom til slottet hvor Herodes var. Den listige edomitten ble urolig ved antydningen om en mulig rival. Utallige drap hadde besudlet hans vei til tronen. Fordi han var av utenlandsk herkomst, var han hatet av det folket han hersket over. Hans eneste sikkerhet var Romerrikets støtte. Men denne nye fyrsten hadde høyere krav. Han var født til kongedømmet.SH 35.1

Herodes mistenkte prestene for sammensvergelse med de fremmede for å lage opprør og fjerne ham fra tronen. Men han skjulte sin mistro og bestemte seg for å forpurre deres planer ved å opptre med overlegen sluhet. Derfor kalte han sammen øversteprestene og de skriftlærde og spurte dem ut om hva de hellige bøkene deres sa om stedet hvor Messias skulle fødes.SH 35.2

Dette spørsmålet fra ham som hadde tilranet seg tronen, og som utlendinger hadde gjort ham oppmerksom på, stakk de jødiske læreres stolthet som en brodd. Den likegyldighet de viste når de henviste til de profetiske skriftene, gjorde den mistenksomme tyrannen rasende. Han mente at de forsøkte å skjule sitt kjennskap til saken. Med en myndighet som de ikke våget å overse, gav han dem ordre om å undersøke saken nøye, og så påvise fødestedet for den kongen de ventet på. “I Betlehem i Judea,” svarte de, “for slik er det skrevet hos profeten: Du Betlehem i Juda land er slett ikke den ringeste av fyrstene i Juda. For fra deg skal det komme en høvding, som skal være hyrde for Israel, mitt folk.”SH 35.3

Herodes innbød nå vismennene til en privat samtale. Det raste en storm av sinne og frykt i hans indre, men han bevarte et rolig ytre og tok høflig imot de fremmede. Han spurte om tidspunktet da stjernen hadde vist seg, og lot som om han hilste antydningen om Kristi fødsel med glede. Han sa til dem: “Dra av sted og forhør dere nøye om dette barnet! Og når dere har funnet det, så meld fra til meg, for at også jeg kan komme og hylle det.” Dermed lot han dem fortsette reisen til Betlehem.SH 35.4

Prestene og de eldste i Jerusalem var ikke så uvitende om Kristi fødsel som de gav seg ut for. Ryktet om englenes besøk hos gjeterne hadde nådd Jerusalem, men rabbinerne hadde latt være å ta hensyn til det. De kunne selv ha funnet Jesus, og vært i stand til å føre vismennene til stedet hvor han var født. I stedet var det vismennene som gjorde dem oppmerksom på at Messias var født. “Hvor er jødenes konge som nå er født?” spurte de. “Vi så hans stjerne da den gikk opp i Østen, og er kommet for å tilbe ham.”SH 35.5

Stolthet og misunnelse stengte døren for lyset. Hvis det som gjeterne og vismennene fortalte, vant tiltro, ville prestene og rabbinerne komme i en meget pinlig situasjon som ville motbevise deres krav på å være fortolkere av Guds sannhet. Disse lærde menn ville ikke nedlate seg til å ta imot undervisning fra slike som de kalte hedninger. Det kunne ikke skje, sa de, at Gud hadde gått forbi dem for å meddele seg til uvitende gjetere eller uomskårne hedninger. Derfor bestemte de seg for å vise sin forakt for de ryktene som uroet kong Herodes og hele Jerusalem. De ville ikke engang dra til Betlehem for å se om ryktene talte sant. Og de fikk også folket til å betrakte interessen for Jesus som et fanatisk oppstyr.SH 36.1

Dette var begynnelsen til at prestene og rabbinerne forkastet ham. Fra da av vokste deres hovmod og stivsinn til et avgjort hat mot Kristus. Mens Gud var i ferd med å åpne døren for hedningene, stengte de jødiske lederne døren for seg selv.SH 36.2