Jesu dåp - talende symbolikk

Over hele Galilea spredte ryktet seg om ørkenprofeten og hans underfulle forkynnelse. Budskapet nådde ut til bøndene i de fjerneste landsbyer mellom fjellene og til fiskerbefolkningen ved sjøen. Hos disse enkle og likefremme menneskene fant det ekte gjenklang. Man snakket om det i snekkerverkstedet til Josef i Nasaret, og der var det en som vedkjente seg kallet. Hans tid var kommet. Han forlot sitt daglige strev, sa farvel til sin mor og fulgte sine landsmenn som strømmet ut til Jordan.SH 69.1

Jesus og døperen Johannes var fettere, og stod også i nært forhold til hverandre på grunn av omstendighetene ved deres fødsel. Likevel hadde de ikke hatt noe direkte kjennskap til hverandre. Jesus hadde levd i Nasaret i Galilea, mens Johannes hadde holdt til i Judeas ødemark. De hadde levd et tilbaketrukket liv i vidt forskjellige omgivelser, og hadde ikke hatt noen forbindelse med hverandre: Forsynet hadde ordnet det slik. Det skulle ikke kunne sies at de hadde sammensvoret seg om å støtte hverandre i deres krav.SH 69.2

Johannes visste om de begivenhetene som var forbundet med Jesu fødsel. Han hadde hørt om hans besøk i Jerusalem da han var barn, og han visste om det som hadde funnet sted i rabbinernes skole. Han kjente til hans syndfrie liv og trodde at han var Messias. Men han hadde ingen konkret forsikring om det. Det at Jesus hadde levd ubemerket i så mange år uten å gi noe spesielt bevis på sin misjon, gav anledning til tvil om han kunne være den det var gitt løfte om. Men Johannes ventet i tro, for han visste at når Guds egen tid kom, ville alt bli klarlagt. Det var blitt åpenbart for ham at Messias ville be om å bli døpt av ham, og at det da ville bli gitt et tegn på hans guddommelighet. På den måten ville han kunne fremstille ham for folket.SH 69.3