Jona-tegnet

Å, dere hyklere! sa Jesus. “Det dere ser på himmelen, vet dere å tyde.” Ved å studere himmelen kunne de forutsi været - “men tidenes tegn kan dere ikke tyde”. Jesu ord, som ble talt med Den Hellige Ånds kraft, og som overbeviste dem om synd, var det tegnet Gud hadde gitt til deres frelse. Og tegn direkte fra himmelen var gitt for å stadfeste hans misjon. Englenes sang for gjeterne, stjernen som veiledet vismennene, duen og røsten fra himmelen ved hans dåp, vitnet om ham.SH 304.5

Da sukket han dypt og sa: “Hvorfor krever denne slekt et tegn?” “Den skal ikke få noe annet tegn enn Jona-tegnet. For som profeten Jona var tre dager og tre netter i den store fiskens buk, slik skal Menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens dyp.” Likesom Jonas forkynnelse var et tegn for folket i Ninive, var Kristi forkynnelse et tegn for hans generasjon. Men hvilken forskjell det var på måten de tok imot budskapet på! Folket i den store hedenske byen skalv da de hørte advarselen fra Gud. Konge og stormenn ydmyket seg. Høy og lav ropte i fellesskap til Gud i himmelen, og han viste dem barmhjertighet. “Folk fra Ninive,” sa Jesus, “skal stå fram i dommen sammen med denne slekt og anklage den. For de vendte om da Jona forkynte sitt budskap - og her er mer enn Jona.”1SH 305.1

Hvert mirakel Jesus gjorde, var et tegn på hans guddommelighet. Han gjorde nettopp de gjerninger som det var forutsagt at Messias skulle utføre. Men for fariseerne var disse barmhjertighetsgjerninger direkte anstøtelige. De jødiske ledere så med hjerteløs likegyldighet på menneskelig lidelse. I mange tilfeller var deres egoisme og tyranni årsak til den lidelse som Jesus lindret. Slik ble hans mirakler en bebreidelse mot dem.SH 305.2

Det som fikk jødene til å forkaste Jesu gjerning, var det største bevis på hans guddommelige natur. Det mest betydningsfulle ved hans mirakler var at de ble til velsignelse for menneskene. Det mektigste bevis på at han kom fra Gud, var at hans liv åpenbarte Guds natur. Han gjorde Guds gjerninger og talte Guds ord. Et slikt liv er det største av alle mirakler.SH 305.3

Når sannhetens budskap blir forkynt i våre dager, er det mange som i likhet med jødene roper: Vis oss et tegn! Gjør et mirakel! Jesus utførte ikke noe mirakel fordi fariseerne forlangte det. Han gjorde ikke noe mirakel i ødemarken som svar på Satans fristelser. Han gir oss ikke kraft til å hevde oss selv eller til å tilfredsstille vantroens og stolthetens krav. Men evangeliet er ikke uten tegn på dets guddommelige opprinnelse. Er det ikke et mirakel at vi kan bli fri fra Satans trelldom?SH 305.4

Fiendskap mot Satan er ikke naturlig for mennesker. Det er plantet i oss ved Guds nåde. Når en person som har vært behersket av en sta, egensindig vilje, blir satt fri og helhjertet lar seg lede av himmelske krefter, skjer det et mirakel. Det samme er tilfelle når en person som har levd i store villfarelser, kommer til forståelse av hva som virkelig er sannhet. Hver gang et menneske vender om og lærer å elske Gud og holde hans bud, blir dette løftet oppfylt: “Jeg vil gi dere et nytt hjerte og la dere få en ny ånd inne i dere.”2 .SH 305.5

Forandringen i menneskers sinn og forvandlingen av karakteren er et mirakel som forutsetter en frelser som alltid lever og virker for å redde mennesker. Et konsekvent kristenliv er et stort mirakel. Når Guds ord blir forkynt, er Den Hellige Ånds nærvær det tegnet som nå og alltid skulle åpenbare seg for å gjøre Ordet til en fornyende kraft hos dem som hører det. Dette er Guds vitnesbyrd overfor verden om hans Sønns guddommelige misjon.SH 305.6

De som ønsket et tegn av Jesus, hadde forherdet seg i vantro, og det i en slik grad at de ikke oppdaget at hans karakter var lik Guds karakter. De ville ikke innse at hans gjerning var en oppfyllelse av Den hellige skrift. I lignelsen om den rike mann og Lasarus sa Jesus til fariseerne: “Hører de ikke på Moses og profetene, så lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde.”3 Ikke noe tegn hverken i himmelen eller på jorden ville være til nytte for dem.SH 306.1