Miraklet med brødene og fiskene

Filip så ut over dette hav av mennesker og tenkte på hvor umulig det ville være å skaffe mat nok til en slik mengde. Han svarte at brød for to hundre denarer på langt nær ville være nok til at hver av dem kunne få et lite stykke. Jesus spurte hvor mye mat de kunne få tak i blant dem som var til stede. Det er en liten gutt her, sa Andreas, han har fem byggbrød og to fisker, men hva er det til så mange? Jesus bød at de skulle bringe det til ham. Så sa han til disiplene at de skulle la folket sette seg ned i gresset i flokker på femti eller hundre, så de kunne holde orden, og alle kunne være vitne til det han var i ferd med å gjøre. Da dette var gjort, tok han brødene og fiskene, løftet blikket mot himmelen og velsignet dem. Deretter brøt han dem i stykker og gav til disiplene, for at de skulle dele dem ut til mengden. Og alle spiste og ble mette. Etterpå samlet de opp stykkene som var til overs etter dem, hele tolv kurver.SH 272.2

Han som viste menneskene hvordan de skulle finne fred og lykke, var like opptatt av deres fysiske som av deres åndelige behov. Folk var trette og utmattet. Der var mødre med spedbarn i armene, og små barn som klynget seg til dem. Mange hadde stått der i timevis. De hadde lyttet så intenst til Kristi ord at de ikke en eneste gang hadde tenkt på å sette seg ned. Mengden var dessuten så stor at det var fare for at de kunne tråkke hverandre ned. Jesus ville gi dem anledning til å hvile, og han bad dem sette seg. Det var mye gress der, så alle kunne få en behagelig hvil.SH 272.3

Kristus gjorde aldri et mirakel uten i den hensikt å avhjelpe en virkelig nød. Hvert mirakel var av en slik art at det ville vise folk vei til livets tre, der “bladene på treet er til legedom for folkene”. Den enkle maten som disiplene delte ut, inneholdt en hel skatt av lærdommer. Fiskene og byggbrødene var dagligkost for fiskerbefolkningen omkring Gennesaretsjøen. Kristus kunne hil dekket et rikt bord, men mat som ble tilberedt bare for å tilfredsstille appetitten, ville ikke ha lært dem hva som kunne være til gagn. Kristus viste dem at det naturlige kostholdet som Gud hadde sørget for, var blitt forvansket. Aldri er overdådige festmåltider som er tilberedt for å tilfredsstille en forvendt smak, blitt nytt med større glede enn den hvile og den enkle kost som Kristus skaffet til veie så langt borte fra de steder hvor folk bodde.SH 272.4

Hvis menneskene i dag var mer enkle i sine vaner og levde i samsvar med naturens lover slik som Adam og Eva gjorde i begynnelsen, ville det være matforsyninger nok til menneskehetens behov. Det ville være færre innbilte behov og flere anledninger til å arbeide etter Guds plan.SH 272.5

Men selviskhet og ettergivenhet overfor en unaturlig smak har brakt synd og elendighet inn i verden. Det er en følge av mangel på måtehold på den ene siden og direkte nød på den andre.SH 273.1

Jesus forsøkte ikke å dra menneskene til seg ved å tilfredsstille ønsket om luksus. Disse mange menneskene var trette og sultne etter en lang og innholdsrik dag. For dem var det enkle måltidet ikke bare en forsikring om hans makt, men om hans kjærlige omsorg for dem når det gjaldt livets vanlige behov. Jesus har ikke lovt sine etterfølgere den overdådighet verden kan tilby. Maten de spiser, kan være enkel, kanskje til og med knapp, og deres lodd i livet kan være vanskeliggjort på grunn av fattigdom. Men han har gitt sitt ord til pant på at han vil avhjelpe deres nød, og han har gitt løfte om det som er langt bedre enn verdslige goder: en stadig forsikring om at han selv er hos dem.SH 273.2

Ved å mette de fem tusen fjerner Jesus sløret fra naturens verden og åpenbarer den kraft som stadig er i virksomhet til gagn for oss. Hver eneste dag utfører Gud et mirakel ved å frembringe jordens grøde. Ved naturens hjelpemidler foregår den samme gjerning som Jesus utførte da han mettet folkemengden. Menneskene bearbeider jorden og sår sæden, men det er livet fra Gud som får den til å spire. Det er regnet, luften og solskinnet fra Gud som gjør at jorden gir grøde: “først strå; så aks og til sist modent korn i akset”. 1SH 273.3