Like aktuelt i dag

Spørsmålet: “Hvem er min neste?” er dermed besvart en gang for alle. Kristus har vist at vår neste ikke bare betyr en av vår egen menighet eller tro. Det har ikke noe med folkerase, farge eller klasseforskjell å gjøre. Vår neste er ethvert menneske som trenger vår hjelp. Hvert menneske som er såret og knust av vår motstander, er vår neste. Hvert menneske som tilhører Gud, er vår neste.SH 375.8

I fortellingen om den barmhjertige samaritan gav Jesus et bilde av seg selv og sin misjon. Mennesket var blitt villedet, knust, røvet og ødelagt av Satan og overlatt til å gå til grunne. Men Jesus hadde medlidenhet med oss i vår hjelpeløse tilstand. Han forlot sin herlighet for å komme oss til hjelp og redde oss. Han fant oss da vi var i ferd med å dø, og tok seg av vår sak. Han leget våre sår. Han dekket oss med sin rettferdighets drakt. Han skaffet et sikkert tilfluktssted og sørget for alle våre behov, og han betalte alt selv. Han døde for å frelse oss. Idet han peker på sitt eget eksempel, sier han til sine etterfølgere: “Dette er mitt bud til dere: Elsk hverandre!” “Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre.”4SH 376.1

Den lovkyndige hadde spurt Jesus: “Hva skal jeg gjøre?” Og Jesus, som erklærte at kjærlighet til Gud og mennesker var summen av all rettferd, hadde svart: “Gjør det, så skal du leve.” Samaritanen hadde fulgt de gode og kjærlige tilskyndelser, og dermed vist seg som en lovens gjører. Kristus bød den lovkyndige: “Gå du bort og gjør likeså.” Det forventes av Guds barn at de skal gjøre noe, ikke bare snakke om det. “Den som sier at han er i ham, må leve slik Jesus levde.”5SH 376.2

Dette er ikke mindre nødvendig i dag enn da Jesus uttalte det. Selviskhet og kald formalisme har nesten slokt kjærlighetens ild og fordervet de dyder som skulle høyne karakteren. Mange som bekjenner Kristi navn, har glemt at kristne skal representere ham. Uten at vi viser praktisk selvoppofrelse overfor andre - det kan være i familiekretsen, i nabolaget, i menigheten eller hvor som helst - er vi ikke kristne, uansett hva vår bekjennelse måtte være.SH 376.3

Kristus har knyttet sine interesser til menneskenes, og han ber oss å bli ett med ham i arbeidet for å frelse dem. “For intet har dere fått det,” sier han, og “for intet skal dere gi det”.6 Synd er det største av alle onder, og det påhviler oss å ha medlidenhet med synderen og hjelpe ham. Det er mange som feiler, og som føler sin skam og sin tåpelighet. De hungrer etter et oppmuntrende ord. De ser på sine feiltrinn og det de har gjort galt, inntil de nesten blir drevet til fortvilelse. Disse menneskene må vi ikke forsømme. Hvis vi virkelig er kristne, vil vi ikke gå forbi dem på den andre siden av veien. Vi vil ikke holde oss lengst mulig borte fra dem som mest trenger vår hjelp. Når vi ser mennesker i nød, enten det skyldes sorg, lidelse eller synd, må vi aldri si: Dette angår ikke meg.SH 376.4

“Dere som lever ved Ånden,” må “vise ham til rette. Men gjør det med varsomhet”.7 Driv fiendens makt tilbake med tro og bønn. Tal tro og oppmuntring, og det vil være som legende balsam for dem som er knust og såret. Mange, mange føler seg avmektige og motløse i livets store kamp, mens bare et eneste ord med vennlig oppmuntring kunne ha gitt dem kraft til å vinne seier. Aldri bør vi gå forbi et menneske i nød uten å bringe den trøst som Gud har trøstet oss med.SH 376.5

Alt dette er bare en oppfyllelse av lovens grunnregel, den som er fremstilt i fortellingen om den barmhjertige samaritan, og som kom til syne i Jesu liv. Hans karakter åpenbarer lovens sanne betydning og viser hva som menes med å elske sin neste som seg selv. Når Guds barn viser barmhjertighet, godhet og kjærlighet mot alle mennesker, vitner det om hvordan himmelens lover er. De bærer også vitnesbyrd om at “Herrens lover fullkommen, den gir sjelen nye krefter”.8SH 376.6

Hver den som unnlater å vise denne kjærlighet, bryter den loven som han bekjenner seg til å høyakte. Den holdning vi legger for dagen overfor for våre medmennesker, forteller hvordan vår holdning er overfor Gud. Guds kjærlighet i hjertet er den eneste kilde til kjærlighet mot vår neste. “Om noen sier at han elsker Gud, men likevel hater sin bror, da er han en løgner. For den som ikke elsker sin bror som han har sett, han kan ikke elske Gud som han ikke har sett.” “Dersom vi elsker hverandre, blir Gud i oss, og hans kjærlighet er fullendt i oss.” Luk 10, 25-37SH 378.1