En kvinne fra Fønikia ber om hjelp

En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: “Herre, du Davids sønn, miskunn deg over meg! Min datter blir hardt plaget av en ond ånd.” Folk på disse kanter tilhørte den gamle kanaaneiske folkestammen. De var avgudsdyrkere, og derfor var de foraktet og hatet av jødene. Den kvinnen som nå kom til Jesus, tilhørte dette folket. Hun var hedning, og derfor var hun utelukket fra de privilegier som jødene daglig hadde adgang til. Mange jøder var bosatt blant fønikerne, og tidender om de gjerninger Jesus utførte, var også nådd hit. Noen blant folket hadde hørt ham tale og vært vitne til hans undergjerninger.SH 298.2

Denne kvinnen hadde hørt om profeten som man sa kunne helbrede alle slags sykdommer. Da hun hørte om hans kraft, fikk hun nytt håp. Fylt av morskjærlighet bestemte hun seg for å be om hjelp for datteren. Hun var fast bestemt på å gå til Jesus med sin sorg. Han måtte helbrede barnet hennes. Hun hadde søkt hjelp hos de hedenske guder, men til ingen nytte. Til tider var hun fristet til å tenke: Hva kan denne jødiske læreren gjøre for meg? Men det ble sagt om ham at han helbredet alle slags sykdommer, uansett om de som kom til ham, var rike eller fattige. Hun bestemte seg for ikke å gå glipp av det som var hennes eneste håp.SH 298.3

Kristus kjente denne kvinnens situasjon. Han visste at hun lengtet etter å komme i kontakt med ham. Derfor sørget han for å være der hvor hun kom forbi. Ved å hjelpe henne i hennes nød kunne han gi en levende fremstilling av det han ønsket å formidle. Derfor hadde han tatt disiplene med til disse traktene. Han ville at de skulle se den uvitenhet som hersket i byer og landsbyer like i nærheten av Israels grenser. Det folket som hadde fått enhver anledning til å kjenne sannheten, var uvitende om nøden omkring dem. Ingenting ble gjort for å hjelpe mennesker som var i mørke. Den skillemuren som jødisk stolthet hadde oppført, stengte til og med for disiplenes medfølelse med den hedenske verden. Men disse skrankene skulle brytes ned.SH 299.1